Harold Leffertstra: Hva sier rapporten og hva betyr det for Norge?
Når det snakkes om 1,5 eller 2 grader (Celsius) stigning av jordas gjennomsnittstemperatur, menes overflatetemperatur i forhold til førindustriell tid. Dette er mål som har vært diskutert av forskere og under flere klimaforhandlinger som mulige grenser for akseptabel global oppvarming.
IPCC-rapporten, en oppfølging av Paris-avtalen
I Paris-avtalen fra 2015 ble alle verdens land enige om et mål «å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader C, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader C, i anerkjennelse av at dette vil redusere konsekvensen av klimaendringer betydelig» (artikkel 2.1.a). Videre «skal partene sikte mot at de globale klimagassutslippene skal nå toppen snarest mulig og påta seg raske reduksjoner i samsvar med den best tilgjengelige vitenskapelige kunnskap, for at balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser skal oppnås i andre halvdel av vårt århundre, basert på rettferdighet og innenfor rammen av bærekraftig utvikling og innsats for å utrydde fattigdom» (art 4.1.)
FNs Klimakonvensjon(UNFCCC) ba i etterkant av Paris-avtalen FNs klimapanel (IPCC) om å utarbeide en spesialrapport i 2018 for å vurdere følgene av et slikt mål (under 2 og helst 1,5 grader) og hvordan det kan nås.
Denne rapporten – «1,5 graders rapporten» – forelå den 8.okt 2018. Den viser konsekvensene av ulike veivalg og hva som må gjøres for å begrense jordas oppvarming til 1,5 grader men den sier ikke hva som må velges. Det er nå opp til landene og regjeringene velge og gjøre det som er nødvendig dersom de vil leve opp til forutsetningene for, og intensjonene med Paris-avtalen som de har signert.
Noen prøver å skape inntrykk av at dette bare er en rapport blant mange (som lett kan motsies av en annen rapport). Men IPCC-rapportene som denne er ikke bare enda en vitenskapelig publikasjon om klimaendringer. Den er en sammenstilling av dagens kunnskap etter gjennomgang av tusenvis av publikasjoner. Presentasjoner samt faktaark på norsk og lenker til både selve rapporten (på engelsk) og «Summary for Policymakers»(Sammendrag for beslutningstakere) finnes på Miljødirektoratets nettsider:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/Oktober-2018/FNs-klimapanel-Klimagassutslippene-ma-reduseres-med-om-lag-45-prosent-innen-2030
Rapporten er på omtrent 1000 sider, men innholdsfortegnelsen gjør det lett å finne nyttige detaljer i kapitlene. Noen viktige spørsmål er besvart i «Frequently asked questions» og disse svar er mye lettere å forstå enn «Summary for Policymakers». Mye nyttig informasjon finner du også her:
https://www.cicero.oslo.no/no/sr15
Hovedpunkter fra IPCCs 1,5 graders rapport
Verden er på vei til 3-4 graders oppvarming
Selv om alle land gjennomfører sine klimamål (innmeldte nasjonalt fastsatte bidrag) er verden på vei mot en global oppvarming i 2100 på 3 grader, nesten det dobbelte av Paris-avtalens mål. Dette vil gi skadevirkninger som kan kaste verden ut i kaos; omfattende ødeleggelse av økosystemer, sultkatastrofer, oversvømmelser, massive folkeforflytninger, konflikter og politisk destabilisering.
Mer intense tropiske orkaner, oversvømmelser, tørke og skogbranner som vi har sett de siste årene, også i Norge er en forsmak på hva som kommer til å bli mer vanlig» etterhvert som oppvarmingen øker.
Stor forskjell i skadepotensialet på 1,5 og 2 grader
Med hensyn til tap av biomangfold, vil f.eks. alle korallrev dø ved 2 graders global oppvarming, mens ved 1,5 grader vil 10-30 prosent overleve. 10 centimeter mindre havstigning i 2100 høres kanskje ubetydelig ut, men det betyr at 10 millioner færre mennesker fordrives fra sine hjem. Dessuten – verden stopper ikke i 2100. Havet vil fortsette å stige, men saktere ved 1,5 enn ved 2 grader slik at forskjellen blir bare større og større. 2 grader øker også faren for at vippepunkter overskrides og irreversible selvforsterkende prosesser settes i gang, som kollaps av Grønlandsisen, og tining av permafrosten.
Store fordeler med 1,5 grader, men er det mulig?
1,5 graders-målet krever en halvering av globale utslipp innen 2030 og nullutslipp i 2050. Det forutsetter store systemendringer i alle sektorer i de kommende to tiår;
- energi: lavere forbruk og energieffektivisering, elektrifisering og erstatning av fossile brensler med fornybar energi
- Industri: prosessforbedringer og energisparing
- landbruk og mat: stopp i avskoging, skogplanting, mindre kjøtt/melk, mindre tap og kasting av mat, bedre dyrkingsmetoder og større avlinger per hektar
- transport og bygninger: teknologiske forbedringer, smartere løsninger, livsstilsendringer – f.eks. mindre boliger, mindre karbonintensiv reising og transport av varer
Disse omstillingene er teknisk mulige og kan i tillegg ha en rekke fordeler for helse og trivsel, bevaring av biomangfold og styrking av FNs bærekraftmål. Fattige land vil være avhengig av «internasjonalt samarbeid», dvs. økonomisk og annen støtte.
Investeringene må dreies fra fossilt til energieffektivisering og fornybart
En halvering av globale utslipp av CO2 innen 2030 krever nærmere en halvering av bruk av fossile brensler og videre ned mot null i 2050. For å få det til må investeringene i energieffektivisering og fornybar energi økes kraftig; samtidig må investeringene i fossil energi tilsvarende ned. Det første (økte investeringer…..) står klart i «Sammendraget for beslutningstakere», det andre(nedgang i investeringene i fossilt….) er gjemt bort i en heller uklar tekst. Det ble vel for kontroversielt for noen lands regjeringsrepresentanter. Selve rapporten er imidlertid klar på dette (kap 2 punkt 5.2.2. Investments og fig 2.2.7).
Tiltakskostnadene ved 1,5 grader er betydelig høyere enn for 2 grader mens kostnadene til tilpasning og skader i framtiden vil være mye lavere
.Mange tiltak som begrenser klimagassutslipp vil også redusere luftforurensning og bidra til bærekraftig utvikling. Om den økonomiske verdien av sparte skader og mindre tilpasningsbehov vil være større enn kostnadene ved utslippsreduksjonen avhenger av hvilke virkninger en tar med og hvordan en verdsetter disse økonomisk. Tap av økonomisk vekst på grunn av tørke, havstigning og kostnadene ved direkte ødeleggelser ved ekstremvær, er relativt greit å regne på. Tap av økosystemtjenester og biomangfold er vanskeligere, mens å sette en prislapp på at x millioner mennesker sulter, lever i frykt, dør eller drives på flukt, er ekstremt vanskelig. Dessuten vil kostnadene til tiltak komme nå, mens belønningen i form av mindre skadevirkninger vil komme senere og mer eller mindre vil kunne komme andre regioner og mennesker til gode..
Tilpasning til oppvarmingen blir uansett nødvendig. Men tilpasning til 1,5 grad blir vesentlig lettere – og billigere – enn til 2 grader.
Behov for negative utslipp
Utsetter vi handling som monner – lar være å kutte utslippene tilstrekkelig raskt vil det komme så mye klimagasser i atmosfæren at oppvarmingen fortsetter forbi 1,5 grader. Da vil verden senere trenge tiltak som trekker CO2 ut av atmosfæren – negative utslipp – for å kunne bringe temperaturen ned igjen mot 1,5 graders oppvarming. I rapporten kalles dette for en 1,5 graders utslippsbane med temperaturoverskridelse. Ved en mindre overskridelse kan det være tilstrekkelig å øke verdens skogsareal som trekker CO2 ut av atmosfæren og lagrer det som karbon i trær og skogbunn. Ved større overskridelse kan det bli nødvendig med mer ekstreme tiltak, f.eks bioenergi med fangst og lagring av CO2 i geologiske formasjoner (BECCs). Dette går ut på at produksjon av biomasse i skog og/eller energivekster trekker CO2 ut av atmosfæren. Ved forbrenning av denne biomassen produseres (bio)energi til ulike formål og CO2 i avgassene fanges og lagres i geologiske formasjoner. På denne måten produseres energi og trekkes CO2 ut av atmosfæren, . Metoden er ennå ikke moden. Uansett, begge metoder trenger landareal. Jo større omfang desto større blir konflikten med matsikkerhet og biomangfold.
Riktig valg og gjennomføring av tiltak kan gi synergier mellom utslippsbegrensning, tilpasning og bærekraftig utvikling.
Tiltak som begrenser temperaturstigningen vil gjøre tilpasning lettere (og billigere). Riktig valg av tiltak vil også kunne fremme bærekraftig utvikling og omvendt. Noen tiltak på ett område kan imidlertid ha en negativ effekt på et annet. F.eks. vil større bruk av airconditioning som tilpasning til høyere temperaturer øke bruken av elektrisitet. Dette vil kunne øke utslipp av CO2. Storskala bruk av bioenergi kan komme i konflikt med matsikkerhet og biomangfold. Økt velstand (bærekraftmål for utryddelse av fattigdom) vil kunne øke forbruk av karbonintensive produkter og tjenester som flyreiser, fossilbiler, kjøtt osv.
Tre klimafortellinger
Rapporten inneholder tre ulike klimafortellinger ved lav, middels og høy utslippsbane. Dette er noe nytt i IPCC-rapportenes historie. De illustrer levende hva som gjemmer seg bak alle de teoretiske utviklingsscenarier – hva som kan skje ved forskjellige klima-veivalg fra i dag til 2100. Verden i 2100 synes ikke tiltalende i noen av fortellingene, men fortelling 1 – stabilisering under 1,5 grader – er helt klart den minste av ondene. Få mennesker vil ønske å se sine barnebarn i den verste av fortellingene, med 3 graders oppvarming i 2100 og med videre stigning etterpå. Likevel er det denne fortellingen vi er i ferd med å gjennomføre. Vi har fortsatt en sjanse at våre barnebarn vil være med i den første fortellingen, men da må alle land, også Norge, straks øke sine ambisjoner. De tre klimafortellinger finnes i rapportens kap.3 s.172-176 Cross Chapter Box 8 table 2 og oversatt til norsk og forkortet i Miljødirektoratets Faktaark: Tre historier om mulige framtider
Politiske og sosiale hindringer
1,5 grader er som nevnt teknisk mulig ifølge IPCC-rapporten, men støter på store hindringer. Ved siden av de økonomiske nevnes også politiske og sosiale hindringer. For å overkomme politiske hindringer trenges aksept og støtte i befolkningen. Dette krever at folk oppfatter politikken og hva den medfører som nødvendig og rettferdig. Beslutningsprosessen må være åpen og ærlig (D5.6). At frivillige organisasjoner vil måtte spille en viktig rolle er nevnt flere steder i Sammendraget for beslutningstakere.
Hva betyr konklusjonene i rapporten for Norge?
Umiddelbar handling er nødvendig for å ha en mulighet å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Dette gjelder hele verden, og også Norge. En halvering av de globale utslipp av CO2 innen 2030 betyr for vårt land en reduksjon på rundt 5 prosent per år. Til sammenligning har de norske utslipp av klimagasser (CO2 og andre) hatt en gjennomsnittlig årlig nedgangen på 0,5 prosent i de siste ti år.
Et slikt taktskifte vil kreve en helt annen klimapolitikk og gjennomføringskraft enn dagens. Skiftende regjeringer har i de siste 20 år kommet med en rekke ambisiøse klimamål for fremtiden, i klimameldinger og klimaforlik. Men etter hvert som fremtiden nærmet seg nåtid, er målene blitt forlatt , skjøvet ut.Eller erstattet med nye ambisiøse mål for fremtiden. Imidlertid er i dag de norske utslipp av klimagasser fortsatt høyere enn i 1990 og 10 prosent over gjeldende klimaforlikets mål for 2020. CO2-utslippene er faktisk mer enn 20 prosent høyere enn i 1990 men dette er delvis kompensert av en betydelig nedgang i andre gasser, se https://energiogklima.no/klimavakten/norges-utslipp/ Videre nedgang av disse vil koste betydelig mer . En reduksjon på 5 prosent per år i årene framover vil derfor være enda mer krevende.
Fortsatt store investeringer i leting etter og utvinning av olje og gass er ikke forenlig med et 1,5 graders-målet.
Hvis oljeletingen i norsk arktis blir vellykket, vil det utløse store investeringer i utvinning. Er utvinningsanleggene først bygget, vil krav om økonomisk lønnsomhet tilsi produksjon av olje og gass til lenge etter 2050. Et tidspunkt da verden skulle ha nullutslipp. Mer penger investert i olje og gass betyr også at det er mindre igjen til investering i energieffektivisering og fornybar energi.
Norges utslipp siden 1990. Kilde SSB