«Dagens globale finanskrise er alvorlig nok, men vil neppe bli mer enn en fotnote når de lange linjers historie skal skrives. To andre globale kriser ruller fram med langt større tyngde: Klimaet endres, og om lag en prosent av plante- og dyreartene forsvinner årlig. Disse to krisene ligger an til å bli overskrifter i de lange linjers historie.»
Sigmund Hågvar, professor i naturvern og medlem av Besteforeldreaksjonen, skriver om klimakrisen i historiens lys.
To globale kriser
I 1992 fikk verden to internasjonale avtaler på plass: Klimakonvensjonen og biomangfoldkonvensjonen. Deretter har utviklingen fortsatt i gal retning, fastslår Sigmund Hågvar. For å forstå hvorfor går han til den berømte boka Collapse: How societies choose to fail or succeed. Her viser forfatteren Jared Diamond hvordan våre valg i krisetider enten redder et samfunn – eller lar det gå til grunne.
– Hvordan kan for eksempel et samfunn ødelegge seg selv ved å hogge ned all skog, slik innbyggerne på Påskeøya valgte å gjøre? Det skjedde selv om man var avhengig av trevirke til en rekke formål, som brennved, bygningsmaterialer og båter. Hva tenkte den personen som hogget ned det aller siste treet, – og hvorfor gjør vi tilsvarende katastrofale valg, i dag?
– Dokumentasjonen er overveldende! Men tiltakene monner lite, og de store grepene uteblir.
Negativ krisehåndtering
– Grunnen til at Diamonds bok er så viktig, er at han prøver å forstå hvorfor vi med åpne øyne kan handle galt, og i strid med våre egne interesser. Han presenterer følgende krefter som fører til negativ krisehåndtering, selv etter at krisen er oppdaget:
- Noen har fordel av at tingene fortsetter som før.
- Man er redd for å miste makt.
- Man vil ikke endre tradisjoner.
- Man vil ikke tenke langsiktig.
- Selvstendig tenking lammes av gruppepsykologi.
- Psykologisk fornektelse, vår evne til å fortrenge det ubehagelige.