Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. Hun har gjennom flere tiår vært opptatt av miljøvern og er også aktiv som debattant og foredragsholder. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for lesere av Besteforeldreaksjonens nettsider.
Denne gangen har hun valgt et av sine egne dikt: «Vår eneste himmel», skrevet til Brundtland-kommisjonens rapport fra 1987: «Vår felles framtid».
VÅR ENESTE HIMMEL
Blå er vår eneste himmel,
grønn er vår eneste jord.
Her er vår eneste fremtid,
nå setter vi våre spor.
Vi har kunnskap og viten
om forfedres uforstand:
De hugget ned skogen med jernøks,
og matjord ble skylt vekk
med vind og vann.
Det ga kortsiktig vinning,
men sporene står,
og arven er vår!
Vi har kunnskap og viten
og farligere redskap enn dem,
men handler med samme uforstand.
Vi vil ikke vite at vinning kan
gi tap som slekter må leve med.
Vi skapte oss velstand
og lar den forgiftes av egen suksess.
Vi vil ikke se
at en enda rikere rikdom
gjør jorden fattig og arm.
Vi vil ikke høre
at fremtiden gråter
gjennom øyeblikkets larm.
Vi låner og kjøper og selger
på tyvenes markedsplass.
Vi raner oss selv og menneskenes hjem,
vi raner de ufødtes retten til liv,
vi stjeler fra dem!
Men stupet er kommet nærmere nå
og tvinger oss til å forstå:
Det haster, det haster,
det dør en dag hver eneste natt,
og i morgen er retten satt.
Vi er skyldige alle,
Ingen går fri.
Hvilken arv gir vi?
Blå er vår eneste himmel.
grønn er vår eneste jord.
Her er vår eneste fremtid,
nå setter vi våre spor!
Denne prologen ble skrevet i anledning Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles framtid. Rapportens norske versjon ble presentert 27.april 1987 i et program på NRK, og prologen innledet programmet. Her ble Gro Harlem Brundtland, kommisjonens formann, spurt hva som var det viktigste ordet i rapporten, og hun svarte ordet NÅ. Vi trenger forandring NÅ. I dag kan vi dessverre konstatere at utviklingen har godt fra vondt til verre, når det gjelder miljøvern.
Som redaktør av denne spalten er jeg altså freidig nok til å bruke en av mine egne tekster, etter forslag fra flere lesere. Jeg debuterte i 1967 med diktsamlingen Et ødselt sekund, og har fram til i dag skrevet over 40 bøker i alle sjangre, både for barn og voksne. Det første miljødiktet, Giftene, sto i samlingen Dager kan vokse fra 1969. Etter å ha bodd i Grenland, med nærhet til Hydro og Rafsnesanleggene, ble industriforurensning tema i flere dikt og romaner, som Stumtjenere og Ikke til salgs.
I tillegg til forfatterskapet har jeg deltatt i samfunnsdebatten med nærmere 150 artikler om miljø- og utviklingsspørsmål.