Omtrent 90 prosent av varmen som økt drivhuseffekt har tilført jorden, er tatt opp av havet. En ny studie viser at det er store variasjoner i opptaket, og etter år 2000 har særlig mye varme blitt tatt opp i dyphavet. Dette kan forklare at temperaturen ved jordoverflaten ikke har endret seg så mye som man skulle vente i perioden, selv om klimagassutslippene og dermed drivhuseffekten har fortsatt å øke, forklarer Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi, CICERO Senter for klimaforskning. Han er med i Besteforeldreaksjonens styre og sørger for at faglig bakgrunnsinformasjon holder et høyt nivå.
Nye observasjoner, bedre modeller
På grunn av økt drivhuseffekt mottar jordkloden litt mer energi enn den sender ut. Tidligere har det vært vanskelig å forklare hvor den ekstra energien blir av i senere år. Blant annet skrev Kevin E. Trenberth ved National Center for Atmospheric Research, Boulder, USA, i 2010 om den ”savnede energien”. En ny analyse gir en forklaring på dette.
Magdalena A. Balmaseda ved European Centre for Medium Range Weather Forecasts, Reading, UK, og medarbeidere benyttet en metode kalt reanalyse eller havsyntese. Den er basert både på modeller og observasjoner. De viktigste observasjonene er fra Argo-prosjektet for målinger av temperatur og saltinnhold ved ulike dyp og i alle havområder.
Dyphavet viktig
Figuren viser hvordan varmeinnholdet varierte i perioden 1958 til 2009. Det var en rask økning på 1980-tallet. En reduksjon som startet omtrent da utbruddet av vulkanen Pinatubo på Filippinene inntraff, er etterfulgt av en periode med små variasjoner når vi tar med alle dyp. I denne perioden, som varte omtrent til århundreskiftet, var det rask økning i jordas overflatetemperatur. På 2000-tallet har det igjen vært en kraftig økning i havets varmeinnhold. Mens det er liten endring i varmeinnholdet dypere enn 700 meter i 1980-årene og 1990-årene, er det en betydelig økning på 2000-tallet. Generelt er varmeopptaket i havet ved større dyp enn 700 meter styrt av vindvariasjoner.
Studien viser også at de største variasjonene i varmeinnholdet finner en i tropene. Her er det en betydelig reduksjon rett etter El Niño perioden i 1997-98, men fra omtrent 2001 stiger varmeinnholdet raskt.
Rimelig overensstemmelse med tidligere resultater
En publikasjon av S. Levitus ved National Oceanographic Data Center, NOAA, USA og medarbeidere fra 2012 viste trender noenlunde i overensstemmelse med resultatene til Balmaseda og medarbeidere. Levitus og medarbeidere fant også en betydelig oppvarming ved dyp større en 700 meter i senere år. Resultatene til Balmaseda og medarbeidere viser imidlertid større variasjoner og tydeligere virkningen av vulkanutbrudd og El Niño. De fant også en større total oppvarming etter år 2000.
Referanser
Magdalena A. Balmaseda et al, 2013. Distinctive climate signals in reanalysis of global ocean heat content. Geophysical Research Letters, DOI: 10.1002/grl.50382
S. Levitus og medarbeidere, 2012. World ocean heat content and thermosteric sea level
change (0–2000 m), 1955–2010. GEOPHYSICAL RESEARCH LETTERS, VOL. 39,