Norge kan ikke alene oppnå målet om at global temperaturøkning ikke skal overstige to grader. Men vi kan gi et viktig bidrag, og er etter Grunnlovens § 100b forpliktet til å gjøre det, sa jussprofessor Beate Sjåfjell i sitt foredrag på Besteforeldreaksjonens årsmøte 28. sept. Hun er leder av Concerned Scientists Norway, som arbeider for at akademikere skal ta et større miljøansvar. Grunnlovens overordnede rettsregler blir ofte underslått av myndighetene, mener hun. De etterleves ikke i norsk klimapolitikk, og heller ikke i oljefondets investeringer internasjonalt. Det er på høy tid å utfordre det politiske system på dette.
Plikt til å handle nå
Besteforeldreaksjonen har lenge brukt Grunnlovens § 110b som en slags formålsparagraf: Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.
Det dreier seg om solidaritet med fremtidige generasjoner, og et grunnlovfestet føre vár-prinsipp som skal sørge for integrering av miljøhensyn på alle områder, sa Beate Sjåfjell. Staten er forpliktet til å handle der det er nødvendig. Etter den nye rapporten fra FNs klimapanel vet vi med all den sikkerhet vi kan oppnå, at business-as-usual ikke er en farbar vei, etisk og rettslig. Ved raske utslippskutt er det fortsatt mulig å holde temperaturøkningen under 2 grader, men oppgaven blir stadig vanskeligere. Og husk: Skulle klimaforskerne likevel ta feil, risikerer vi ikke noe ved å handle – annet enn at verden blir et bedre sted å leve, også på kort sikt!
Radikalt og konservativt
– Dette kan oppfattes som radikalt, fordi det innebærer at vi må bryte med den etablerte linjen og snu utviklingen i en annen, fornybar og bærekraftig retning. Men egentlig er dette dypt konservativt; det handler om å ta vare på våre etterkommeres eksistensgrunnlag, og grunnlaget for et fremtidig næringsliv i Norge som kan gi oss en fortsatt god økonomisk utvikling og fortsatt velstand.
– Vi trenger en plan for Norge etter oljen, for et fornybart og bærekraftig samfunn. Og vi kan med Grunnloven i hånd kreve at staten setter i gang nå. Oljerikdommen har gjort at Norge er et av de få land i verden som har en enorm formue, i stedet for massiv gjeld. Norge kan og bør bruke disse økonomiske musklene. Dersom vårt pensjonsfond får som mandat å søke etter de fornybare energiprosjektene og de mest miljøvennlige næringene, vil dette i seg selv være et viktig bidrag, samtidig som det vil kunne inspirere også andre investorer.