Vi kan ikke vente på at verdens politikere eller revolusjonerende teknologi skal redde klimaet, skriver Sigbjørn Grønås, professor emeritus i meteorologi ved Universitetet i Bergen. Vi må bruke den kunnskapen vi alt har og sette i verk alle endringsprosesser som er mulig å komme i gang med. I fjor ga han ut en omfattende lærebok om klima og klimaforskning. Den siste rapporten fra FNs klimapanel forsterker sikkerheten i kunnskapen om at klimautslippene våre fører til en farlig oppvarming av kloden. Kunnskapen er nå sikrere enn flere utsagn folk holder for sanne, slik som at røyking av tobakk er skadelig for helsen.
Når ikke togradersmålet
Nytt for siste rapport er en vurdering om verden kan unngå farlige klimaendringer. Dessverre finner IPCC det sannsynlig at togradersmålet ikke blir nådd. Likevel, det er fortsatt mulig å nå målet med effektive klimakutt fra nå av. Verden har et karbonbudsjett til rådighet for å nå målet, et budsjett flere ganger mindre enn kjente kilder for fossilt drivstoff. IPCC finner at med dagens utslipp holder budsjettet imellom 15 og 25 år før det er brukt opp. For tiden øker utslippene, så situasjonen er ytterst alvorlig.
En løsning krever effektive internasjonale avtaler. Men internasjonale forhandlinger i mer enn 20 år har ikke gitt resultater. Slik har utslippene økt mer det siste tiåret enn i tiårene før. Den kjente økonomen Lord Nicholas Stern, sier at det nå er viktig å komme i gang med forhandlinger som tar utgangspunkt i siste rapports karbonbudsjett. Dette kan bli den fornyelsen forhandlingene trenger.
Internasjonalt kvotesystem
Den ideelle løsningen er at verden, i samsvar med anbefalinger fra IPCC, setter et tak for årlige utslipp og setter dette inn i et verdensomspennende kvotesystem. Et slikt system ville gi så høy pris på utslipp som nødvendig for å stabilisere klimaendringene. En overgang til lavkarbonsamfunn ville da lønne seg.
Likevel, verden har ikke tid å vente på effektive internasjonale avtaler, de kommer kanskje aldri. Vi kan heller ikke vente på at det dukker opp ny teknologi som kan gi en rask løsning. Reduksjon av utslipp må begynne i dag med kjent teknologi. Mange i Norge har ventet på at månelandingen skulle hjelpe oss, men i realiteten har det nedlagte prosjektet bare hatt en forlengende effekt på fossilalderen.
USA og Kina kunne løst problemet
Noen få land i Europa har redusert sine utslipp med over 20 prosent siden referanseåret 1990. Andre land, som Norge, har intensjoner om reduksjon. Store land som USA og Kina kunne hver for seg løse problemet alene om de hadde vilje. De kunne føre inn avgift på egne utslipp, avgift som øker fra år til år, og tvinge andre land til å gjøre det samme.
Høyere avgift kan også innføres i land som Norge. Provinsen British Columbia i Canada har innført en økende karbonavgift fra år til år på utslipp, og pengene de samler inn, blir betalt tilbake til alle voksne innbyggere med lik del til alle. Ordningen har virket godt de få årene den har vært i drift. Den engasjerer den enkelte borger til å redusere utslipp og bruke energi mer effektivt.
Grønås’ 500 siders lærebok er utgitt av Universitet i Bergen, og skrevet for folk uten naturvitenskapelig bakgrunn.
Folk må ta ansvar
Klimaendringene er et kollektivt moralsk problem for den rikeste del av menneskene på jorden. Når internasjonale forhandlinger svikter, ligger det et håp i at folk tar ansvar, både på personlig og politisk plan. Vi trenger lover som sikrer rettigheter for kommende generasjoner og som begrenser fossilindustriens virksomhet. Slik kan det for eksempel bli ulovlig for Statoil å virke etter et forretningsscenario som ikke samsvarer med togradersmålet.
Mange vil hevde det er naivt å gjøre annet enn å vente på gode internasjonale avtaler. Men vårt ansvar for våre barnebarn tvinger oss til å handle raskt. Mens vi gjør vårt i Norge, må vi håpe på at andre land gjør sitt og at effektive internasjonale avtaler vil komme.