Har vi glemt vår egen skog?

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    torsdag 16. jan 2014
  • AV:
    Redaksjonen

barskog«Å ikke hugge skog er verdens beste klimatiltak» sier Norge og bevilger 3 milliarder i året til bevaring av regnskog i sør. Det er denne regnskogssatsingen som gjorde Jens Stoltenberg til klimamann i FN. Men hvordan forvalter vi våre egne skoger? NRKs Ut i naturen-program «Skogen verden glemte» (sendt 14. januar) tok for seg barskogbeltet i Skandinavia, Russland og Nord-Amerika. Her finner vi et stort naturmangfold og verdens største karbonlager i skog. Paradokset er at Norge verner for klimaets skyld i Brasil, men snauhogger og lager plantasjer av skogen her hjemme, skriver biologen Christian Steel i Dagsavisen.  

Vern av skog = vern av klima  

De kjølige nordiske skogene lagrer mer karbon enn tropiske regnskoger på et tilsvarende areal. Men på samme måte som at store mengder klimagasser slippes ut når permafrosten smelter eller myrer dreneres, vil store deler av dette enorme karbonlageret slippes ut ved hogst. Når trærne fjernes, slippes lys og varme inn slik at det døde plantematerialet i bakken raskere brytes ned og CO2 slippes ut i atmosfæren.  

Dessuten forsvinner mange av de karbonlagrende soppene når trærne hogges og tas ut av skogen, særlig ved flatehogst. Karbonet i de felte trærne er kun en kort periode innom papir og trevirke før det igjen er ute i atmosfæren igjen.

Forskning viser at det er i den eldste skogen, som aldri har vært flatehogd, at vi finner det største karbonlageret. Det er også i den gamle skogen vi finner det største mangfoldet av insekter, fugl og pattedyr. Dermed er det åpenbart at vi kan slå flere fluer i ett smekk ved å verne mer skog.

Skogvern er bra for både naturmangfold og klima. Les kronikken: Karbonet verden glemte

 

Spre klimavett,
del denne saken!