Forskningsrådet har bevilget 150 000 kroner til et seminar om Grunnlovens paragraf 110b, som beskytter miljøet – også for kommende slekter. Det er forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø ved Det juridiske fakultet (UiO) som arrangerer det, sammen med frivillige organisasjoner: Concerned Scientists Norway, Concerned Students, Norsk Klimastiftelse, Besteforeldreaksjonen og Forfatternes klimaaksjon. Prosjektleder Beate Sjåfjell legger vekt på at paragrafen skal belyses fra flere synsvinkler. Det dreier seg om hva slags samfunn vi vil ha, våre plikter overfor våre etterkommere, selve rettsvernet for miljø og klima.
Viktig og underbelyst
Paragraf 110b er kanskje en av de mest underbelyste, og mest sovende, bestemmelsene i Grunnloven vår, sier professor Sjåfjell. Den var en oppfølging av Brundtland-kommisjonens rapport «Vår felles framtid» (1987), og er som alle nye tilføyelser formulert i den gamle språkformen:
– Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.
– For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen.
– Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.
Rettigheter og plikter
I anledning grunnlovsjubileet har Besteforeldreaksjonen laget en plakat om miljøparagrafen.
Spørsmålet er: Hva slags rettigheter for folket og plikter for myndighetene følger det av Grunnlovens § 110b? Hva betyr det sett i lys av dagens klima- og naturmangfoldutfordringer? Hvilke rettslige skritt kan følge dersom staten ikke oppfyller sitt ansvar i henhold til denne bestemmelsen?
Paragrafens tredje ledd gir statens myndigheter hjemmel til å bestemme hvordan første ledd skal gjennomføres. Men den gir ikke staten rett til å velge om dette skal gjøres, poengterer jussprofessoren.
Den norske bestemmelsen vil også bli sett i lys av det arbeidet som pågår utenfor Norge for et sterkere rettsvern for klodens miljø og klima. Konferansen planlegges avholdt i mai 2014, og vil være åpen for alle interesserte.
Styreleder i Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik synes det er viktig å få med deltakere fra en bredde av miljøer. Grunnloven er folkets eiendom, sier han. Den er ikke til for å henge til pynt på veggen, men for å gi retning til politiske beslutninger og sikre at grunnleggende verdier blir ivaretatt.