Journalister er blitt flinke til å forklare hva klimaproblemet består i, og hva som kan skje. Men det svikter når det kommer til å forklare hvordan vi er havnet i denne situasjonen – og dermed også når det gjelder løsningene, mener Otto M. Martens, sivilingeniør og initiativtaker til Besteforeldreaksjonen i Trondheim. Det henger sammen med at dette er mer konfliktfylt enn mange liker å tenke på. Det er ikke slik at vi alle er handlingslammet, av psykologiske og andre årsaker. Poenget er at sterke økonomiske interesser motsetter seg de grep som er nødvendige. Det er David mot Goliat, sier Martens. Men han minner også om hvem som vant den kampen!
Innlegg Adresseavisen 24. februar
EN NÆRSYNT SCHRØDINGERS KATT
NRK skal ha ros for mye bra i sitt vitenskapsprogram «Schrødingers katt». Programmet den 12/2, «Katastrofen vi kan unngå», lovet også godt, men det traff ikke blinken. Hvis målet skulle være å gjøre det klart for oss hva som skal til for å oppnå tilstrekkelige kutt i utslipp av klimagasser, så ble svaret for overflatisk, og dessverre unødig pessimistisk. Klimavitenskapen har gitt klar beskjed om hva vi nå må gjøre for å hindre at global temperaturstigning skal fortsette som nå, til den går ut over menneskenes mulighet for kontroll. Da er det ikke bra at en programleder i NRK, på vitenskapelig grunnlag, sier at han ikke tror det vil la seg gjennomføre.
Det som var bra, var at han hadde forstått at ensidig satsing på ny teknologi ikke ville føre til utslippskutt tilstrekkelig raskt. Men søkelyset ble dessverre ikke satt på at det faktisk er en beinhard maktkamp som foregår, og som har foregått i årevis. Hvem representerer de kraftige bremseklossene som har lykkes i å forsinke en nødvendig omstilling i næringslivet? Programmet belyste ikke de kortsiktige finansinteressers enorme makt over både politikere, byråkrater og andre beslutningstakere, gjennom betalte lobbyister og profesjonelle informasjonsrådgivere. Dermed er også journalister og programledere og vi velgere blitt villedet gjennom å bli bombardert med halve sannheter, reklame og direkte desinformasjon. Dette må være en av de viktigste årsaker til politisk unnfallenhet. Mye av pengemaktas spill foregår i det skjulte, men mye er også allment kjent. Et eksempel på dette er undergravingsaktivitet iverksatt av Global Climate Coalision siden tidlig på 1990-tallet. Denne koalisjonen av kull- og oljeselskaper og noen bilfabrikker, har brukt mange millioner dollar årlig, rettet mot troverdigheten av FNs klimapanel.
Vi forstår etter hvert at klimakamp er beinhard kamp mot mektige motkrefter. Men lille David vant over kjempen Goliat. Det var fordi han var smart nok til å utnytte motstanderens nærsynthet. Nå må vi bare stole på at vi også er smarte nok til at vi kan vinne over en mektig og nærsynt finansmakts nakkegrep på både velgere og politikere. Det ble i programmet vist til psykologiske tester som illustrerte vår svakhet for å velge egen kortsiktige gevinst framfor felleskapsløsninger, som vi egentlig vet at vi burde velge. Det skyldes manglende tillit til motparten. Men det ble ikke sagt noe om hvem som har ansvaret for manglende tillit i internasjonale klimaforhandlinger.
Vi har nok kunnskap og nok ressurser. Når det likevel skorter på mot og vilje, så er det mulig å mobilisere dette. Det er det vi alle, både høy og lav, må konsentrere oss om. Grunnlovens paragraf 110 B forplikter oss til å ha omsorg for etterslekten.
Otto M. Martens
Sivilingeniør og bestefar