Å erstatte kull med gass fører oss ikke mot fornybarsamfunnet, men kan tvert imot bidra til irreversible klimaendringer, skriver Gunnar Kvåle og Svein Tveitdal i Dagens Næringsliv 23.09. Regjeringen og oljeindustrien fastholder at gass er en del av løsningen på klimaproblemet, som en «bro» til fornybar energi. Rapporten som ble lagt frem av Jens Stoltenberg nylig (Global Commission on the Economy and Climate), sår imidlertid tvil om dette. Omfattende forskning, i hovedsak fra USA, indikerer dessuten at lekkasjer av metan ved utvinning og distribusjon kan være av et slikt omfang at gass klimamessig ikke nødvendigvis er bedre enn kull.
Norsk naturgass består av om lag 80 % metan (CH4), som er en langt kraftigere klimagass enn CO2. Klimavirkningen i løpet av en 100-årsperiode er 25 ganger sterkere enn CO2 og for en tidsperiode på 20 år hele 80 ganger sterkere.
Legges klimavirkningen de første par tiår til grunn, er det beregnet at gasslekkasjene må være under fire prosent for at gass skal komme mer gunstig ut enn kull i produksjon av elektrisitet. I forhold til bruk av bensin eller diesel som drivstoff må lekkasjene være under to prosent hvis gass skal være mer gunstig.
Når norsk gass brukes i Europa, vil lekkasjer fra distribusjonssystemet ha stor betydning for klimaeffekten. I England er de påvist å være på rundt fem prosent.
En satsing på gassutvinning, for eksempel i Arktis, vil låse oss til en infrastruktur det kan bli vanskelig å komme ut av. Nye varmekraftverk vil være i drift i 40-50 år. Når slike først er på plass, blir det dyrt og politisk vanskelig å stoppe. Legges klimahensyn til grunn er det klart at Europas bruk av kull bør erstattes av fornybar energi og ikke av gass, skriver Kvåle og Tveitdal.
(Gunnar Kvåle er professor emeritus i internasjonal helse og har lenge deltatt i klimadebatten. Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør og initiativtaker til stiftelsen Klimapartnere. Begge er aktive i Besteforeldrenes klimaaksjon)