Klimafeltet er ikke bare et politikkområde, underlagt politikkens skiftende vinder, men også et rettsområde styrt av fundamentale rettsprinsipper, sa høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen til en godt besøkt «Besteforeldreaksjonens klimakafé» i Bergen 12. mars, dit også mange unge hadde funnet veien. Det kan ikke herske tvil om at myndighetene, ved å ikke ta klimatrusselen på fullt alvor – og gjøre det som står i deres makt for å hindre en farlig utvikling – bryter bestemmelsene i Grunnloven, mente han. De bryter også det gamle public trust-prinsippet der «herskeren» er betrodd ansvaret å beskytte folkets rettigheter, inkludert de unge og ufødte.
Rettssak en mulig vei
Pål W Lorentzen er styreleder i Norsk Klimastiftelse siden 2010, og har markert seg i debatten som talsmann for å ta i bruk lovverket og tvinge myndighetene til en mer proaktiv klimapolitikk. I foredraget i Bergen Kunsthall trakk han fram den hollandske miljøstiftelsen Urgenda som nå går rettens vei og har anlagt sak mot staten. Når regjeringen svikter og lar seg styre av særinteresser, må domstolene ta ansvar og sikre befolkningens og kommende generasjoners rettigheter, mener Urgenda og deres jurister.
Det er ingen sterk tradisjon i Norge for en slik bruk av domstolene. Men dette kan være i ferd med å snu, mente Lorentzen, som ikke så det som usannsynlig at et lignende søksmål kunne vinne fram i det norske rettssystemet.
Forpliktende bestemmelser
Grunnlovens paragraf 110b ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 1992: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis produktionsævne og Mangfold bevares.» Det var ikke ment som en velment programerklæring bare, men en bestemmelse som forplikter storting, regjering og oss alle. Det er uttrykkelig uttalt i forarbeidene at disse rettigheter kan påberopes for domstolene av enkeltindivider og organisasjoner, understreket Lorentzen.
Myndighetenes uaktsomhet ved å snakke klimaforskerne etter munnen, uten å ta budskapet på tilstrekkelig alvor, vil stå sentralt i en evt rettsak. Han trakk som eksempel fram investeringene i tjæresand, gjennom Statoil og Oljefondet. Det er utvilsomt at staten ved dette bidrar til at forvaltningen av folkets midler blir en medvirkende faktor til omfattende miljøskader, og er uforenlig med det togradersmålet som Norge har sluttet seg til.
Flere klimakafé-møter
Ved åpningen: Wenche Haukland og Johanne Hartwig framførte Arne Garborgs «Strid for fred» (mel Sparre Olsen)
Besteforeldrene i Bergen vil i løpet av våren invitere til flere åpne møter i Kunsthallen. Med en oppslutning like god som på dette første arrangementet, kan det bli en viktig arena, sier en fornøyd lokallagsleder Bjørghild des Bouvrie. Neste klimakafé blir 24. april. Da skal professor i geofysikk, Peter M. Haugan snakke om «Fra fossilavhengighet til fornybarsamfunn». Han er en frittalende kritiker av prioriteringene i norsk energi- og klimapolitikk, og har også engasjert seg sterkt i debatten om universitetets Statoil-avtale.
I mai kommer historieprofessor Tore Grønlie for å snakke om «Norsk økonomi før, under og etter oljen». Bjørghild mener det har en særlig verdi at folk med denne bakgrunn kommer og snakker for «folket» Vi trenger deres kunnskaper og innsikt. Men de trenger også oss og våre spørsmål, og å møte vårt engasjement, sier hun.