Stadig flere land skaffer seg egne klimalover for å sikre at klimapolitikken fører til faktiske utslippskutt. I Norge har Verdens Naturfond WWF løftet fram kravet, med tilslutning fra bl.a. Besteforeldreaksjonen. En klimalov vil gjøre klimamål juridisk bindende, og gjøre langsiktig planlegging enklere for politikere, forvaltning og næringsliv. Slik kan vi sikre nødvendige utslippskutt fra nå av og langt inn i framtiden.
En handlingsregel for klima
En klimalov skal sikre at vi får en sektorovergripende politikk og en samfunnsomlegging i tråd med klimapolitiske målsetninger. Gjennom en lov får politikerne bedre handlingsrom til å prioritere større tiltak i de sektorene de har ansvar for. Gjennom en klimalov vil det bli satt uslippstak for perioder på for eksempel fem år og årlige utslippsmål som gir retningslinjer for statsbudsjettet på kort sikt. De årlige utslippsmålene vil fungere på omtrent samme måte som handlingsregelen setter begrensing på pengebruken.
En klimalov skal lovfeste nasjonale klimamål som alle sektorer må forholde seg til og samarbeide om å nå. Det må fastsettes tak på utslipp for kortere perioder, for eksempel fem år. I sum må disse takene avspeile en utslippsbane, som sikrer at de langsiktige klimamålene nås. Dersom utslippene øker i én sektor, må andre sektorer redusere sine utslipp desto mer. En klimalov gjør utslippsmålene rettslig bindende og ansvarliggjør regjeringen. Dette vil øke motivasjonen og gjennomføringsevnen hos de ansvarlige
I tillegg må det fastsettes årlige utslippsmål, som gir retningslinjer for statsbudsjettet på kort sikt, på samme måte som handlingsregelen setter begrensning på pengebruken. Det må oppnevnes et utvalg som følger opp de langsiktige målene, fastsetter femårige utslippstak og årlige reduksjonsmål for statsbudsjettet. I tråd med norsk forvaltningspraksis kan for eksempel Klima- og forurensningsdirektoratet få en slik rolle.