Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. Hun har gjennom flere tiår vært opptatt av miljøvern og er også aktiv som debattant og foredragsholder. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for oss.
Månedens dikter er Hans Børli. «Han var opptatt av politikk, og av eksistensielle problemer, men det var skogens hemmeligheter og naturens forunderligheter som preget diktningen sterkest», forteller Sidsel Mørck.
SKOGBRUK
Åsknappene innover skogen er blitt
så fleinskallete liksom,
bare noen hårstrå igjen i nakken
og ved øra. Reine utenlandsreisa
for tertitten når den flyr
fra skogbryn til skogbryn
tvers over snauhogstene.
Kvistvål, stubber – vissent bladgras
som gjør alle synsrender blakke
og underlig forhenværende. Men kom til meg,
jeg har ennå litt gammeldags skogsus
gjømt i sinnet. Skal jeg suse litt for deg?
Skal jeg lulle fram ei sentimental tåre
i øyekroken din, bilturist?
Hans Børli blir gjerne kalt ”skogens dikter”. Og skogen var hans arena på mer enn en måte – her hadde han sitt daglige virke som tømmerhogger hele livet.
Han var født i Eidskog i 1918 og debuterte i 1945 med diktsamlingen Tyrielden. Etter hvert kom det en samling omtrent annenhvert år, de første skrevet på tradisjonell måte med fast rimmønster. Men etter hvert frigjorde han seg fra den strenge formen og begynte å skrive frie dikt, som Skogbruk sitert her.
Han Børli var også opptatt av politikk, og av eksistensielle problemer, men det var skogens hemmeligheter og naturens forunderligheter som preget diktningen sterkest. Arbeidsom og populær som han var, utga han hele 22 diktsamlinger – men også romaner og fortellinger.
Utmerkelsene og prisene kom tett, deriblant Doblougprisen, Dagbladets lyrikkpris og Kritikerprisen. For samlingen Isfuglen ble han også innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Hans Børli døde i 1989. Fødestedet Oppistun Børli er bevart og brukes i kulturarrangementer til hans minne.