Global oppvarming er et problem knyttet til økende ressursforbruk, økonomisk vekst og mer og lengre forflytting av varer og folk. Men dette har også en personlig og etisk side, skriver Gunnar Kvåle. Ansvaret er spesielt stort for politikere og andre ledere som vet hvilke konsekvenser fortsatte høye utslipp har, og også vet eller burde vite, hvor skeivfordelt verdens materielle goder er – fra den ene prosenten på toppen som slipper ut over hundre ganger mer enn det biosfæren kan tåle, til millioner av fattige som selv ikke bidrar til å destabilisere klimaet, men som ofte er de første til å måtte betale prisen i form av flom og tørke.

Har vi for mange kyr og sauer her til lands, som slipper ut for mye drivhusgasser? Bør vi spise mindre «rødt» og mer «hvitt» kjøtt, for å bidra til reduserte utslipp fra drøvtyggermagene? Spørsmålene er vanskelige, og svarene spriker sterkt. – Først av alt har vi lyst til å understreke at debatten om drøvtyggernes rolle ikke bare kan dreie seg om klima. De står også svært sentralt i vår norske matproduksjon, sier forskerne Odd Magne Harstad fra NMBU (Universitetet for miljø- og biovitenskap)og Ola Flaten fra NIBIO (Institutt for bioøkonomi). Rundt regna halvparten av matproduksjonen i Norge er i form av mjølk og kjøtt fra småfe og storfe.

Det er gevinsten av alle de små hverdagsvalgene våre som i sum betyr noe, vi kan alle redde verden litt hver dag, sier Gro-Ellen Linnås i Stiftelsen Miljømerking i Norge til Aftenposten, som har forsøkt å finne ut hva vi kan gjøre i forbindelse med den store forbrukerfesten som kalles jul. Laila Riksaasen Dahl, tidligere biskop og nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon minner om at vi bare skal en generasjon tilbake, så satt foreldrene våre parat og tok vare på julegavepapiret. – Mor brettet det sirlig og strøk det slik at det kunne brukes neste jul. Sånt kunne vi også bli flinkere til. Men hun tror ikke på «nullkjøping», sier hun, det blir for negativt.

Norge har Europas største forbruk av levende lys per innbygger. Vi bruker nesten 30 000 tonn i året, av høyst ulik kvalitet. Svanemerket opplyser at hvis alle hadde vært laget av stearin, og ikke parafin som er et oljeprodukt, ville klimagassutslippene blitt redusert like mye som ved å fjerne over 21 000 biler fra veiene. De lysene som slipper gjennom miljønåløyet, består av minst 90 prosent fornybar råvare, dvs vegetabilske oljer som ikke slipper ut ekstra CO₂ ved brenning. Ikke soter de så fælt, heller. – Mørke høstkvelder blir lune og fine når du tenner lys. Bruker du svanemerka lys, gjør du i tillegg kloden en tjeneste, skriver Svanemerket.