I et brev til de politiske partiene i fylket peker Besteforeldreaksjonen i Hordaland på at klima enda en gang står i fare for å havne i bakleksa i valgkampen. Partiene bruker store ord og snakker om «vår tids største utfordring». Men de tar ikke innover seg kravene til en politikk som gjør det mulig å nå målene fra Paris, mener fylkesleder Thelma Kraft. Hun ønsker seg flere modige politikere som hun som bekymret og engasjert bestemor kan gi sin stemme til.
Det var utruleg inspirerande å sjå engasjementet frå ungdommane i NU og alle dei andre som samla seg på Youngstorget denne laurdag formiddagen! Det seier Nina Weidemann og Ola Dimmen, som hadde teke turen eins ærend frå Trondheim for å delta i demonstrasjonane mot Arbeiderpartiets sokalla «kompromiss» for Lofoten. Dei to besteforeldreaktivistane hadde med seg eigne bidrag både i form av song og musikk, og satiriske plakatar som vart godt tekne imot.
«Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!» Ropene ljomet over Youngstorget i dag, – og nådde kanskje helt inn i storsalen i Folkets Hus der Arbeiderpartiet holdt sitt landsmøte. Men kanskje ikke, likevel, ettersom vern av de sårbare havområdene, verdens mest fiskerike, ble nedstemt. Bortsett fra de to områdene der man vet at det neppe finnes olje å utvinne. Et kompromiss blir det kalt, av dem som kanskje skal styre landet vårt etter valget til høsten.
Brita Helleborg er styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon, og leder av lokallaget i Grenland. Dessuten skriver hun bloggen om Verden og Oss som Bor her. Hun forteller at hun har begynt med dette fordi hun ønsker å gi kunnskap om klima på en enkel og grei måte. Hun sier: – Jeg tror at folk som skjønner hva som er i ferd med å skje, vil bli med på de endringene som er nødvendig for at de som kommer etter oss skal ha en bra planet å leve på.
Klimautfordringen er noe som engasjerer svært mange, og i vår bydel gjør alt fra tenåringer til besteforeldre en innsats for en mer bærekraftig utvikling, forteller Åsane Tidende i en reportasje fra U. Pihl skole i Bergen som er med i Erasmus-prosjektet «Bærekraftig utvikling – hvor går Europa mot 2020». Besteforeldrenes klimaaksjon får positiv oppmerksomhet etter at lokallagsleder Thelma Kraft var på besøk. Det er mye bra kunnskap i denne gjengen, sier hun til avisen, etter å blant annet ha vært med elevene på insekt-spising. – På et eller annet tidspunkt må vi jo begynne å bruke næringskjeden på en annen måte enn i dag, ikke sant?
Besteforeldreaksjonen i Oslo og omegn har hatt årsmøte og valgt nytt styre. – Vi som var der fikk også høre en engasjert finansbyråd Robert Steen fortelle om hvordan Oslo legger opp sitt klimabudsjett med et «håret» mål om å bli fossilfri i 2030, forteller lokallagsleder Linda Parr. Nå står vårens nye aktiviteter for døren. Ikke minst gjelder det den store March for Science som går over hele verden 22. april. Vi stiller med eget banner i marsjen i Oslo, og håper på god oppslutning. Men først er det stortingsmarkering nå på fredag 31. mars kl. 11. Da slår vi et slag for større investeringer til jernbanen i Nasjonal Transportplan!
Medlemstallet i Besteforeldrenes klimaaksjon har nå passert 1500. Er det en milepel? Stifteren av organisasjonen, pensjonert bibliotekar Halfdan Wiik, er litt usikker. – 1500 er jo mye mer enn null, og det er flott at vi nå er en bra gjeng med eldre som synes det er viktig å markere generasjonsansvaret. Men når vi veit at det i Norge er over 400 000 besteforeldre, så har vi en jobb å gjøre. Jeg har hørt noen som mener det ikke er så viktig at vi er mange, bare vi er en aktiv og synlig organisasjon, slik vi utvilsomt er. Men i politikk teller kjøttvekta. Jo flere vi blir, desto sterkere står kravet om at det må handles – i tide.
Av og til må man stable vekk standen, ta av seg aksjonshatten og komme sammen for å dele erfaringer, slik lokallagene i Besteforeldreaksjonen gjør en gang i året. Denne gangen var det stortingsvalget og mulighetene i valgkampen som framfor noe ble diskutert. Blant de mange viktige enkeltsaker er kampen for et fortsatt oljefritt Lofoten, for å få vedtatt en sterk norsk klimalov, og for å få opp en nødvendig debatt om den nasjonale transportpolitikken og jernbanens plass. – Vi må bare gå på politikerne, det er ingen grunn til å være beskjeden når vi kjemper for en rettferdig sak, sa nestleder Finn Bjørnar Lund i sin oppsummering av møtet.
Også Nederland har nå fått sine «besteforeldre for klimaet». Til dagsavisen Trouw (en slags nederlandsk Vårt Land) forteller De grootouders voor het klimaat at de har latt seg inspirere av de norske besteforeldreaktivistene som de møtte i Paris under klimaforhandlingene i 2015. – Besteforeldre bør være et forbilde når det gjelder å gjøre bevisste valg for framtida, sier en bestemor til avisen. Vi skal holde politikerne i ørene, sier en annen. Stifteren av den norske organisasjonen, Halfdan Wiik, sier til Trouw at besteforeldre er en gruppe som vet at det nytter å engasjere seg, fordi vi har opplevd så store omveltninger i vår levetid.
Ved inngangen til det nye året – som i Norge også er et viktig valgår – har vi bedt noen aktive medlemmer om å hjelpe oss med å tenke høgt om klimasituasjonen og vår felles framtid. Alle er enige om at det viktigste som skjedde i året som gikk, er at Parisavtalen ble ratifisert og trådte i kraft, 4. november 2016. At presidentvalget i USA fire dager senere ga seieren til en klimafornekter, er et paradoks og en utfordring for hele verden. 2017 blir usikkerhetens år. Vi vet det må handles raskt og effektivt for å nå målene fra Paris. Styrken i de folkelige bevegelsene vil ha mye å si for utviklingen, tror Besteforeldreaksjonens aktivister.
