«Nei, nei og atter nei. Det er Statoil-styrets respons på tre forslag fra aksjonærer om å gjøre driften litt mer bærekraftig, framtidsrettet og etisk», skrev Dagsavisen i forb med generalforsamlingen i Stavanger 14. mai. En av de tre var Guttorm Grundt, veteran i Besteforeldreaksjonen og tidligere miljøvernleder i Oslo. – Et selskap hvor staten er dominerende eier skal ikke motarbeide statens offisielle klimapolitikk og FNs klimapolitikk, sier han til avisen. Hvis Statoil tømmer alle kilder, vil det i betydelig grad bidra til at vi ikke når målet om en global oppvarming på maksimalt to grader. Denne ukritiske petroleumshungeren henger ikke på greip.
Arkiv for kategorien: "Besteforeldreaksjonen"
Er det han som skal rydde opp etter vår oljefest?
Vi vet at klodens klima ikke kan tåle utslippene fra de enorme tjæresandressursene i Canada, der Statoil er tungt inne. Dette vet også regjeringen. Likevel har de fortsatt å støtte selskapets ledelse, og unnlatt å bruke eiermakten til å sette ned foten. I dag 14. mai er det ny generalforsamling, med nye muligheter for å vise politisk mot og handlekraft. Besteforeldreaksjonen har benyttet anledningen til å rykke inn annonser i flere aviser, for å minne om det etiske alvor og ansvar: Er det gutten i sandkassa som skal få jobben med å rydde opp i klimaødeleggelsene, etter at vår generasjon har gått fra festen uten å bry oss om regninga?
Les mer
2 kommentarer
Sangglade besteforeldre i klimakamp
Det er vanskelig å ikke legge merke til gjengen med røde hatter og hjemmelagde instrumenter pynta med skjell. Besteforeldrenes klimaaksjon viser at alder ikke er noen hindring for å engasjere seg, skriver journalist Signe Opsal fra NRK Trøndelag i en flott reportasje. – Vi synes dette er en fin måte å få oppmerksomhet på, sier Elisabeth Finne, som er leder for Besteforeldrenes lokallag i Trondheim. Vi mener at politikerne tar for lite ansvar. Det snakkes mye, men gjøres for lite. Derfor synger vi ut: «Fort no folkens, framtida kjæm fort! Snart ska ongan overta det som vi har gjort. Tænk på ka vi gjør. Framtida blir ødelagt og naturen dør.»
«Løsningene finnes, vi må bare komme i gang»
Vi tror vi er fossilavhengige. Men slik er det egentlig ikke. Vi kan lett komme ut av avhengigheten – hvis vi vil, sa professor i geofysikk, Peter M. Haugan i sitt foredrag på Besteforeldrenes klimakafé i Bergen 24. april. Alternativene finnes, og for folk flest vil en omlegging til hundre prosent fornybar energi bety et bedre samfunn med framgang for alle. Men maktstrukturer og økonomiske interesser står i veien – «det petroleums-industrielle kompleks» kontrollerer for mye av pengene, for mye av politikken og for mye av forskningen. Forestillingen om at vi i Norge har en kunnskapsbasert energipolitikk er langt på vei en illusjon, mente Haugan.
Sinte bestemødre i Oslo
Filmen «Opprørske Oldemødre» har hatt førpremiere også i hovedstaden. En gruppe bestemødre med røde aksjonsluer møtte publikum på vei inn til en rørende fortelling om vennskap og mot til å stille spørsmål ved samfunnsutviklingen. Vi har mye å lære av Raging Grannies, sa Linda Parr fra Besteforeldrenes klimaaksjon i sin appell til kinopublikumet. Også vi er rasende – på politikere som tror de kan fortsette med sitt lusetempo i klimapolitikken, mens de fortsetter som før i olje- og energipolitikken, og med en økonomisk vekstpolitikk som slett ikke gjør oss lykkeligere, men bare mer lammet i forhold til dagens store utfordringer.
Varm mottaking for raging grannies
Den trønderske dokumentarfilmen om «Opprørske oldemødre» har hatt førpremiere flere steder langs kysten, der publikum har hatt anledning til å møte og bli bedre kjent med Hinda (84) og Shirley (91). De to damene har vært politisk aktive i et halvt århundre, og er medlemmer av Raging Grannies som demonstrerer mot krig, miljøødeleggelse og økonomisk vanstyre – som de mener henger nøye sammen. På kaia i Trondheim ble de møtt av Besteforeldrenes humørfylte rangleorkester. I Bergen sto et helt mannskor klar til å ta imot dem, sammen med blide aktivister fra Besteforeldreaksjonen. Nå står filmframvisninger og debatter i Oslo for tur.
Grunnlovens miljøparagraf: Fra ord til handling
Paragraf 110b – «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares» – er en av de mest sovende bestemmelsene i Grunnloven vår, sier professor Beate Sjåfjell ved Det juridiske fakultet i Oslo. 15. mai leder hun en populærvitenskapelig konferanse som skal se på ulike sider ved miljøparagrafen. Hvilke rettigheter snakker vi om i dagens situasjon og med nåtidens utfordringer? Hvordan kan det bli en levende del av demokratiet vårt? – «ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten». Konferansen er åpen for alle interesserte, og påmeldingen er alt i gang!
Felles folder i rute til Verdens miljødag
I anledning grunnlovsjubileet har Unesco-komiteen gitt støtte til en folder laget av Miljøagentene og Besteforeldreaksjonen om § 110b, miljøparagrafen, den som skal sikre oss og etterslekten rett til et bærekraftig miljø. Vi har spurt prosjektleder Mette Newth om hun er i rute. – Veldig i rute! svarer den erfarne ungdomsbokforfatteren. Med på laget har hun miljøagenter og jussprofessorer, Barneombudet og flere andre. På Verdens miljødag, 5. juni, skal folderen overrekkes til politikerne på Stortinget, med mange barn og voksne på plass. Dagen skal markeres flere steder, og folderen skal spres til skoleklasser over det ganske land!
Talltriksing dekker over lave norske klima-ambisjoner
Norge vil få problemer med å nå målene i klimaforliket, viser en fersk rapport fra Miljødirektoratet. Det er et gap på 8 millioner tonn CO2 fra dagens utslippsnivå ned til de 45-47 millioner tonn som er målet i 2020. Men dette er bare forbokstaven på problemene med den norske klimapolitikken, sier Svein Tveitdal, som var styreleder for kampanjen Klimavalg 2013. FNs klimapanel forutsetter at rike land reduserer utslippene sine vesentlig mer enn dette. I Norge lever vi på en illusjon. Hvis alle land skulle ha samme lave ambisjonsnivå som oss, ville det bety stø kurs mot 4 grader global oppvarming, og ikke 2 grader slik vi har forpliktet oss til.
Loven er til for å brukes
Klimafeltet er ikke bare et politikkområde, underlagt politikkens skiftende vinder, men også et rettsområde styrt av fundamentale rettsprinsipper, sa høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen til en godt besøkt «Besteforeldreaksjonens klimakafé» i Bergen 12. mars, dit også mange unge hadde funnet veien. Det kan ikke herske tvil om at myndighetene, ved å ikke ta klimatrusselen på fullt alvor – og gjøre det som står i deres makt for å hindre en farlig utvikling – bryter bestemmelsene i Grunnloven, mente han. De bryter også det gamle public trust-prinsippet der «herskeren» er betrodd ansvaret å beskytte folkets rettigheter, inkludert de unge og ufødte.