I samfunnet vårt er vi ofte flinke til å granske oss sjøl og vår fortid, når noe går riktig galt. Dersom vi tenker oss en rapport fra et FN-utvalg i 2100 om klimakrisens følger, kan spørsmålet bli: Hvordan kunne vi la det skje? Myndighetenes evne til å beskytte menneskene sviktet. Men hvem skal vi da stille til ansvar? Politikerne? Gruve- og oljeindustrien? Oss selv? Det er Inge Eidsvåg som spør, i en kronikk i Vårt Land 7. februar. Men han ser også lyspunkter, og blant dem er besteforeldrenes engasjement. – Vi eldre er kanskje ikke så raske lenger. Til gjengjeld har vi grep på verdiene våre, og veit med Olav H. Hauge når «leidi er rett».
Arkiv for kategorien: "Besteforeldreaksjonen"
Sammen for miljø og klima 5. juni
På verdens miljødag 5. juni samler Besteforeldreaksjonen og Miljøagentene seg foran Stortinget. Der skal vi vise vårt engasjement for Grunnlovens miljøparagraf, og fremme vårt krav om at budskapet blir tatt på større alvor: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed …» En felles brosjyre er allerede under arbeid. Der skal vi fortelle, slik at også barn og unge kan forstå, hva de gammeldagse formuleringene i § 110b betyr for oss. Det gjelder de folkevalgtes ansvar og plikt til å gjøre det de kan for å sikre miljøet og et levelig klima. Norge kan ikke løse de store klimaproblemene alene, men kan gjøre veldig mye mer enn vi gjør i dag!
Grunnlova må gjelde no!
Denne uka hadde både bystyret i Trondheim og fylkestinget i Sør-Trøndelag en markering av grunnlovsjubileet. Begge steder fikk de besøk av besteforeldrenes streetband, som stilte opp med rangler, gitar og nyskrevne sanger – for å minne politikerne om Grunnlovens §110b, og våre etterkommeres rett til et sunt miljø og klima. «Politikerne tar for lite ansvar. De snakker mye, med det gjøres lite», sier lokallagsleder Elisabeth Finne i en samtale med NRK Trøndelag. Bandleder Ola Dimmen forklarer hva et rangleorkester er: «Vi synger og spiller og slår på alt mulig, etter Vazelina-metoden: ta en kjent melodi og sett til en ny tekst.»
Mer om klima og elektrifisering av sokkelen
Spørsmålet er blitt reist om elektrifisering vil gi noen egentlig klimagevinst, siden gassen som frigjøres på plattformene blir eksportert og brent andre steder. Men dette blir for enkelt i følge en rapport fra Cicero Senter for klimaforskning. «I de fleste tilfeller vil elektrifisering av sokkelen føre til reduserte utslipp av klimagasser», sier Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi. Det henger bl.a. sammen at virkningsgraden av gassturbiner på plattformene er svært lav sammenlignet med et vanlig europeisk gasskraftverk. Siden kostnadene ikke er vurdert, gir rapporten likevel ikke grunnlag for å vurdere hvor gunstig elektrifisering er sammenlignet med andre tiltak.
Grunnlovens miljøparagraf – fra ord til handling
Forskningsrådet har bevilget 150 000 kroner til et seminar om Grunnlovens paragraf 110b, som beskytter miljøet – også for kommende slekter. Det er forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø ved Det juridiske fakultet (UiO) som arrangerer det, sammen med frivillige organisasjoner: Concerned Scientists Norway, Concerned Students, Norsk Klimastiftelse, Besteforeldreaksjonen og Forfatternes klimaaksjon. Prosjektleder Beate Sjåfjell legger vekt på at paragrafen skal belyses fra flere synsvinkler. Det dreier seg om hva slags samfunn vi vil ha, våre plikter overfor våre etterkommere, selve rettsvernet for miljø og klima.
Bergensvêr inga hindring
Besteforeldre i Bergens-området let seg ikkje skremme av vind og regn. Første laurdagen i januar var dei på plass på Torgallmenningen, slik dei har vore kvar månad i lange tider. Her er dei fotograferte av ein forbipasserande ungdom, som syntest det var «kult» å treffe eldre menneske som engasjerer seg. Lokallagsleiar Bjørghild des Bouvrie (til høgre) meiner det er greit å lide litt for saka av og til. – Så viser vi at vi meiner alvor. Eg trur ikkje vi kjem nokon veg utan at ein tøffare klimapolitikk vert eit folkekrav. Ikkje alle kan gjere som oss. Men alle kan gjere noko. Det dreier seg om rettferd, for barn og barnebarn og for fattigfolk ute i verda.
Bankkunde i klimakamp
Inspirert av den internasjonale kampanjen for å trekke kapital ut av olje og kull har Ivar Castberg bestemt seg for å gjøre noe som bankkunde. «Jeg ønsker at mine barnebarn skal oppleve kloden slik jeg har gjort», skriver han i en henvendelse til Storebrand. «Ved utvinning og forbrenning av fossilt brensel står denne mulighet i fare. Jeg ønsker å ha en bankforbindelse som ikke investerer i slike selskaper.» I svaret understreker Storebrand at de deler det verdisynet Castberg gir uttrykk for. Fossil-fri kan ikke konsernet kalle seg, men de er ute av kull og tjæresand, og mener selv at de er av de ledende, «om ikke den ledende i klassen» på dette området.
Den skal tidlig krøkes …
En egen miljøklubb for barn og voksne, der vesle Joachim og bestemor Hanne på Skedsmo kan pleie og utvikle sitt felles engasjement for en ren og fin verden – det måtte vel være noe? Som sagt så gjort, og Hanne Syversen var i full gang! Klubben blir et lokallag av Miljøagentene, og nå gleder de seg til å få med andre miniagenter og flere voksne på tur i skog og mark. Begge barna mine var medlemmer av denne supre foreningen, forteller Hanne, som selv er med i Besteforeldreaksjonen. Det koster bare 100 kr i året, og jeg tror Joachim vil føle at han er med på noe viktig når han blir eldre og skjønner litt mer.
Besteforeldre på klimakafé
En nokså enkel tanke fra Besteforeldreaksjonen i Oslo og omegn, kaller han det, lokallagsleder Jon Frode Blichfeldt: Skulle vi søke å finne en fast møteplass, for å kunne kombinere prat om alvorlige og livsviktige tema med en trivelig stund? En regelmessig «klimakafé» der vi kan snakke om, diskutere, utveksle ideer og lete opp mulige bidrag til å bremse klimagalskapen? Tanken ble forsiktig prøvet ut forleden, i etterkant av den daglige «Lunsj og lyrikk»-stunden i det Norske Teateret, med mulighet for å ta en kopp kaffe med litt attåt. Som sagt, så gjort – invitasjon og oppfordring ble sendt ut til medlemmene.
Hvem skal gjøre noe, om ikke vi?
I dag har verden et forbruk av fossilt drivstoff som tilsvarer innholdet i et svømmebasseng med internasjonale mål, fylt med olje – hvert sekund. Hadde alle brukt like mye som oss nordmenn, ville vi svidd av mer enn to slike basseng i sekundet. Utslippene ville sprengt alle grenser før 2030, og det ville ikke vært mulig å begrense globale oppvarming til 2 grader, sa Halfdan Wiik under et foredrag om klima og etikk i kulturhuset i Molde. En etisk forsvarlig klimapolitikk må være slik at den kan universaliseres, som betyr at vi kan ønske at alle andre ville handle på samme vis som oss, sa han med henvisning til moralfilosofen Immanuel Kant.