«Vår generasjon har opplevd den kalde krigens år. Da millioner over hele verden levde i angst og avmakt over stormaktenes vanvittige atomopprustning. Men vi kjempet imot, vi organiserte oss og marsjerte i gatene, – og fikk oppleve den enorme lettelsen da avspenningen og nedrustingens tid kom», sier Bjørghild des Bouvrie fra Fusa i Hordaland, som håper på en folkebevegelse mot klimavanviddet. Sammen med Turid Lilleheie fra Solbergselva er hun nytt styremedlem i Besteforeldreaksjonen. Foreningen trengs for å vise at godt voksne mennesker tar ansvar for den verden vi etterlater oss, mener de to.

«Besteforeldrenes klimaaksjon trengs fordi stemmer fra vår generasjon også må bli hørt. Vi har ingen andre hensyn å ta enn hensynet til de som kommer etter oss», sier Inge Eidsvåg, som er nytt styremedlem i foreningen. Den folkekjære forfatteren og foredragsholderen etterlyser modige politikere som tør å ta nødvendige, men upopulære standpunkter. «Jeg er redd det tenkes for mye på karriere og gjenvalg nå for tida, og at perspektivet blir for kort.» Sammen med miljøpedagogen Per Bjørn Foros ønsker han å ta med sin egen generasjonserfaring inn i kampen for en mer ansvarlig klimapolitikk.

Norge kan ikke alene oppnå målet om at global temperaturøkning ikke skal overstige to grader. Men vi kan gi et viktig bidrag, og er etter Grunnlovens § 100b forpliktet til å gjøre det, sa jussprofessor Beate Sjåfjell i sitt foredrag på Besteforeldreaksjonens årsmøte 28. sept. Hun er leder av Concerned Scientists Norway, som arbeider for at akademikere skal ta et større miljøansvar. Grunnlovens overordnede rettsregler blir ofte underslått av myndighetene, mener hun. De etterleves ikke i norsk klimapolitikk, og heller ikke i oljefondets investeringer internasjonalt. Det er på høy tid å utfordre det politiske system på dette.

Etter at Besteforeldreaksjonen tok initiativ til Klimavalg 2013, ble det tidlig i prosessen lagt ned et betydelig arbeid i å formulere faglig grunnlag og krav til politikerne. Dette har vært avgjørende viktig for oppslutningen, sa kampanjeleder Svein Tveitdal under sitt foredrag på besteforeldrenes seminar 28. september. Kravene måtte være troverdige, lette å forstå, enkle å kommunisere: en norsk klimapolitikk i henhold til anbefalingene FN har til rike land. Mer enn 100 organisasjoner ble til slutt med. Selv om klima ikke ble avgjørende ved valget, har det aldri blitt mer diskutert enn denne gangen, og i miljøer langt ut over de tradisjonelle miljøorganisasjonene.

FNs klimapanel er 95 % sikker på at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Sikrere kan det ikke bli, sa Cecilie Mauritzen i sitt foredrag for Besteforeldreaksjonen fredag 27. sept. Hvis vi tror at sola vil stå opp også i morra, bør vi slutte å så tvil om at menneskeheten har lagt seg på kollisjonskurs med sitt eget livsgrunnlag. Med den utslippstrend vi har nå, vil et kritisk nivå være nådd allerede om 20-30 år. Da kan vi glemme målet om å begrense oppvarmingen til 2 grader, den kan bli det dobbelte før dette århundret er omme. For ansvarsbevisste mennesker finnes det bare ett valg: CO₂-utslippene må ned. Senest fra 2020 med flere prosent hvert år.

I dag møtes besteforeldre fra hele landet til seminar og rådsmøte i Oslo. Først på programmet står foredrag av Cecilie Mauritzen, direktør for Cicero Senter for klimaforskning. Hun kommer rett fra Stockholm og presentasjon av FNs klimapanels nye rapport. Den bekrefter at raske utslippskutt er nødvendig. Det er også mulig, hvis vi er villige til å betale prisen og gjøre langsiktige nok valg. – Vi er en del av en voksende og verdensomspennende bevegelse, sier Halfdan Wiik, styreleder i Besteforeldreaksjonen. Vi elsker våre barn og barnebarn. Vi krever en klimapolitikk som trygger alle barns framtid. Det får koste hva det koste vil.