Etter alt vi nå vet om om klima, etter Paris-avtalen, etter det som har skjedd i norsk og internasjonal økonomi de siste åra, har de fleste tatt innover seg at vi må ha et grønt skifte der de store pengene investeres i bærekraftige arbeidsplasser, mens olje- og gassøkonomien trappes ned. På «Broen til framtiden» 19. februar talte statsministeren om «grønn vekst». Men dagen før, 18. februar holdt sentralbanksjef Øystein Olsen sin årlige tale om rikets tilstand – uten med ett ord å tilkjennegi forståelse for at vi står foran disse nye utfordringene. Det overrasker og provoserer Turid Lilleheie, tidligere forbundsleder NTL og besteforeldreaktivist.

Konferansen «Broen til framtiden» ble arrangert for tredje gang som et samarbeid mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kirke og trossamfunn. Blant arrangørene var også Besteforeldrenes klimaaksjon som definerer seg som en rettferdighets-organisasjon. Gunnar Kvåle fra Besteforeldreaksjonen i Hordaland var en av mange fornøyde deltakere. Dette ble igjen en konferanse som tar pulsen på hva som skjer, og ikke skjer, på klimafronten i Norge, skriver han i sin personlige oppsummering. Samtidig er han sterkt bekymret for at tiden går uten at vi kommer skikkelig i gang med omstillingstiltak som virkelig monner.

Når man skal forandre og forbedre verden, er Folkets Hus et bra sted å begynne, sier Turid Lilleheie i alliansen Broen til framtiden. 19 februar går årets konferanse av stabelen, med flere hundre deltakere og mange interessante foredragsholdere. Påmeldingsfristen er 2. februar, minner hun om. Lilleheie er tidligere forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag og representerer nå Besteforeldrenes klimaaksjon. – De gode tilbakemeldingene etter tidligere konferanser forteller meg at vi er på rett vei. Jobbskaping må stå sentralt i klimakampen framover. Svakere oljepris og jobbkrise har minnet oss om at det gjelder å være proaktiv.

– Og alle var enige om at det hadde vært en strålende dag! For Besteforeldrenes klimaaksjon kan første dag av Arendalsuka oppsummeres som den gamle skolestilen. På stand med godt besøk og mange nye medlemmer, på klimapilegrims-seilas fra Grimstad, i kirka med barn og sang og appell, og med avslutning i smekk full klimapub som vertskap for viktig boklansering, med mer sang og musikk. Styreleder Halfdan Wiik er mer optimist enn noen gang, sier han. Det skjer så mye på grasrota, og stadig flere skjønner at det må handles – og etterlyser handling. Så langt henger politikerne våre etter. Men verden er i forandring …

Broen til framtiden er ikke olje, kull eller gass. Broen til framtiden er oss, sier Andreas Ytterstad, redaktør for boka som utgis etter konferansen om nye miljøarbeidsplasser tidligere i år. – Det er ikke engang først og fremst vindturbiner til havs, eller nye jernbanelinjer på land. Den energien det haster aller mest med å bygge ut, er de folkelige klimabevegelsene over hele verden! En bok forandrer ikke verden, vil nok noen si. Men hvis folk og organisasjoner som vil bygge Norge på ny, kan samles mellom to permer, tenker jeg at enda flere folk i neste omgang kan samles om enda klarere krav. Vi trenger en klimaløsning nedenfra.

Det er nå et stortingsflertall for å innføre en egen klimalov. Det betyr at Norge vil kunne få mange nye klimajobber, sier Andreas Ytterstad. Han er talsperson for «Broen til framtiden», den store konferansen som gikk av stabelen i Folkets Hus i Oslo i går, med 600 deltakere. Målet er å få fortgang i omstillingen av Norge. – En klimalov kan bli et av flere verktøy for å få fart i den store omstillingen vi trenger i den alt for oljeavhengige norske økonomien. 10.000 personer har skrevet under på kravet om å bruke ressurser til skape 100.000 nye klimajobber – i stedet for hvert år å pøse nye 200 milliarder kroner inn i ny oljeleting slik regjeringen vil.