Bioenergi og biodrivstoff blir framstilt som en nøkkel for å løse klima- og energikrisa. Men det er en feilslutning, sier Anders Elverhøi, professor emeritus i geologi. Storskala bruk av bioenergi vil ha negative følger for biomangfoldet, arealbruken og matproduksjonen – og vil heller ikke ha de tiltenkte positive følgene for klima.
I Telemark er det strid om Norges første «hyperscale datasenter» – et gigantanlegg lagt til rette for Google, og som skal bruke 8-9 ganger så mye strøm som Skiens 55.000 innbyggere til sammen. – Dette er en verdifull ressurs, som må brukes til samfunnsviktige tjenester og ny grønn norsk industri, mener Besteforeldrene i Grenland.
Overfallet på Ukraina har alarmert hele Europa. Det har også satt søkelys på Europas avhengighet av energi fra Russland. Hva er svaret på dette dilemma? Spørsmålet drøftes av BKAs generalsekretær Andrew Kroglund i Dagsavisen. Han ser for seg en verden både mindre fossilavhengig og mer demokratisk, og mener vi trenger et taktskifte.
Planer om ny vindkraft møter økt motstand langs hele kysten. Flytende havvind framstår derfor som et alternativ, både mindre omstridt og med større kraftpotensiale. Det haster med å komme i gang, mener mange. – Men havforskere maner til føre vár. Og i Motvind Nordvest er de skeptiske og vil gå langsomt og forsiktig fram.
I fattige land kan mye oppnås med beskjedne midler – og ildsjeler. Som Kristen Fløgstad fra Søgne, som nylig var i Tanzania for å hjelpe til med å skaffe fornybar energi til sykehuset i Haydom. Han har også hjulpet til med vannforsyningen. Ved hjelp av solenergi har de fått redusert bruken av dieselaggregat, forteller han i en rapport.
FrP har på Stortinget foreslått å stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land. I Stavanger Aftenblad får de støtte fra BKAs lokallag og Greenpeace. Det vil skade den grønne omstillingen og skape nye forsyningsproblemer for samfunnet, mener de. Skal oljeplattformene elektrifiseres, må det skje vha havvind.
– Den grønneste energien er den vi ikke bruker, og jeg ønsker vi kunne redusere forbruket vesentlig. Men det blir vanskelig, tror Håkon Kryvi, pensjonert miljøforvalter, aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon i hjembyen Bergen. – En realistisk tilnærming til klimautfordringene må omfatte både kjernekraft og geotermisk energi, mener han.
– Jeg vil ikke konkludere bastant at kjernekraft ikke kan spille en rolle i kampen for å redusere klimaendringene. Men vi må ikke se bort fra problemene. Det beste er om vi kan klare oss med fornybar energi og energisparing, sier Hans Martin Seip. Her kan du lese hans artikkel om en «ren energikilde» der mange har motforestillinger.
Sol er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt. Selv i Norge gir sola 1500 ganger mer energi enn det vi bruker. Det har noen gjort noe med – som ekteparet Ragnhild og Finn Bjørnar Lund på Kjelsås i Oslo. De sparer flere tusen kroner i året, etter at de i fjor installerte solcellepaneler på taket, forteller de til Nordre Aker Budstikke i dag.
«Klimakur 2030» vil ha mer avansert biodrivstoff fra tømmerskogen, som et tiltak for å få ned utslippene fra veitrafikken. Men dette bygger på feil og mangelfull forståelse av karbonkretsløpet, hevder Erik Fleischer, som har sendt inn en høringsuttalelse om saken. Han mener Miljødirektoratet velger å overse faglige livsløpsanalyser som viser at utslippene faktisk vil øke snarere enn minke ved slike tiltak.
