«Seriøs klimaforskning angripes heftig, aggressivt, uredelig og manipulerende av amerikanske kull- og oljemilliardærer. De bruker hundrevis av millioner dollar i året på lobbyvirksomhet og propaganda. En hel industri av reaksjonære tenketanker og PR-firmaer spyr ut desinformasjon til allmennhet, skoler og media. I Norge resirkuleres de samme påstandene fritt og hemningsløst – og formidles videre av journalister som ofte ikke forstår hvilke økonomiske krefter som ligger bak.»

Sven Åke Bjørke underviser i miljøspørsmål, bærekraftig utvikling og IKT-støttet utdanning ved Institutt for utviklingsstudier, Universitetet i Agder. Han har tidligere vært informasjonssjef ved UNEP / GRID-Arendal. 

Bjørn Stærk er spaltist i det konservative tidsskriftet Minerva. Han liker egentlig ikke miljøvernbevegelsen. «Jeg er for økonomisk vekst. Jeg liker forbrukersamfunnet.» Derfor skulle han ønske at klimaskeptikerne hadde rett. «Hele verden vil glede seg over at vi ikke behøver å frykte isnedsmelting, hetebølger, kraftigere stormer, og kostbare klimatilpasninger. Nå kan vi vente ennå noen tiår med å finne en vei bort fra olje-, gass- og kullkraften.»

Men etter å ha lest seg gjennom skeptikernes egne skrifter, er han skuffet. «Tilstanden blant klimaskeptikerne er verre enn jeg antok.»

«Global temperaturøkning har stoppet opp, det er ikke registrert noen økning siden 1998, trass i fortsatt økning av CO₂-utslipp.»

Dette er klimafornekternes yndlingspåstand for tiden, gjentatt i mengder av leserbrev gjennom det siste året, til tross for at det er grundig tilbakevist. I Bergens Tidende reagerer professorene Sigbjørn Grønås og Gunnar Kvåle på at også akademikere deltar i denne desinformasjonskampanjen  –  «uten belegg i kvalitetssikret vitenskapelig forskning».

Tidlegare i år vekte det oppsikt då det synte seg at vidaregåande skular og mange andre hadde fått tilsendt det store heftet «Naturen – ikke menneskene – styrer jordens klima», frå foreininga Klimarealistene. No har forskarar ved CICERO Senter for klimaforskning (UiO) og Bjerknessenteret for klimaforskning (UiB) reagert og svart klimaskeptikarane i eit omfattande brev til politikarar, skular og bibliotek. Klimaforskarane er urolege for utviklinga i opinionen, seier dei. Knapt 50 prosent av oss er i dag overtydde om at menneska er med på å påvirke klimaet, og mykje tyder på at kunnskapsfornektarane har større appell enn ein skulle tru.

Erling Sandmo er professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Hvem vil klimaskeptikerne se i øynene hvis de vinner debatten? spør kronikkforfattteren. Han sammenligner dem med de såkalte «kreasjonistene» som fornekter Darwins utviklingslære, og mener de driver et farlig spill. «Hvis de vinner fram, men tar feil, går vi alle under.»

Mens 97 prosent av forskerne støtter FNs klimapanel mener hver tredje nordmann at klimatrusselen er overdrevet. Enda flere mener global oppvarming kun skyldes naturlige variasjoner. Det viser en spørreundersøkelse som er utført av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Andre undersøkelser har vist at ordførere og lokalpolitikere står lengre fra vitenskapen enn deres velgere.

Med Nils M. Nielsen, tidl. rektor ved høgskolen i spissen har klimaskeptikerne hatt en juleoffensiv i Bodø. I Avisa Nordland karakteriserer han klimaforskningen som «nonsens». Teorien om drivhuseffekten ble motbevist for hundre år siden, hevder han. CO₂-innholdet i atmosfæren har ingen betydning for klima, noe han mener også er bekreftet av kjernefysikeren Niels Bohr. «En kan regulere seg i hjel med reduserte utslipp av livsgassen CO₂. Det har ingen innflytelse på klimaet.» Han blir imøtegått av professor Hans Martin Seip ved Cicero Senter for klimaforskning. «Nielsen leser tydeligvis ikke seriøs litteratur på området.»