Norges CO2-utslipp er blant de høyeste i Europa, viser professor Helge Drange i en ny rapport utgitt av Norsk Klimastiftelse. Nå tar han til orde for at landet vårt må få en uavhengig faglig gruppe som gjennomgår og reviderer klimaregnskapene til regjeringen. Beslutningstakerne trenger å bli utfordret når det gjelder å svare på misforholdet mellom klimamål og resultater, sier han til Ukeavisen Ledelse.
Besteforeldreaksjonen har valgt å komme med en selvstendig uttalelse, i stedet for å bli med andre organisasjoner på en fellesuttalelse om den foreslåtte klimaloven. Det skjer i forbindelse med høringen som i dag holdes av Stortingets miljøkomité. Vi griper muligheten til nærmere å presisere innholdet i vår kritikk av forslaget, sier leder Steinar Høiback. En god klimalov må blant annet gi borgerne noen klare rettigheter. Det er noe av det som mangler, etter vårt syn.
Regjeringens forslag til klimalov er blitt bedre, men ikke bra nok, sier Concerned Scientists Norway (CSN) i sin uttalelse til Stortingets energi- og miljøkomité, som har åpen høring om saken torsdag denne uka. CSN mener blant annet at det er utilstrekkelig når man tar sikte på at Norge skal være et «lavutslippssamfunn» i 2050. Forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom Paris-avtalen forutsetter at Norge skal være et nullutslippssamfunn innen 2050.
Ønsker våre politikere en effektiv klimalov, som setter klimapolitikken i system og sørger for at vi jobber målrettet for en omstilling til lavutslippssamfunnet? I så fall må de ta tak i lovforslaget som skal vedtas snart, mener Besteforeldreaksjonen, som har skrevet et brev til partiene på Stortinget om saken. Der peker de særlig på behovet for et uavhengig klimaråd som kontrollerer at politikken som gjennomføres er i tråd med klimamålene som er vedtatt.
Les mer
Den nye klimaloven skal se til at regjeringer styrer Sverige mot nullutslipp av klimagasser innen 2045. Det blir ulovlig å prioritere bort klimaet, sier klimaminister Isabella Lövin (Miljöpartiet) til svt.se. Statsminister Löfven (S) omtaler det som den viktigste reform vår tids politikere gjennomfører i Sverige. Lovforslaget er inspirert av liknende lover i Danmark og Storbritannia, og skiller seg fra det norske klimalovforslaget på et viktig punkt: Det opprettes et uavhengig fagråd som skal følge med og kritisk vurdere regjeringens klimapolitikk. Den norske regjeringen har bevisst valgt bort denne typen uavhengig kontroll.
Siviløkonom og forfatter Per Hjalmar Svae i Bergen er en av i alt 16 enkeltpersoner som har sendt inn sin egen høringsuttalelse til forslaget om klimalov. Det har jeg gjort fordi jeg er brennende opptatt av klima, og fordi jeg ganske enkelt vil benytte meg av min borgerrett til å bli hørt, sier han. Han er medlem av både Besteforeldrenes klimaaksjon og FIVH, og trygg på at begge organisasjonene har levert gode høringsuttalelser. – Men demokratiets grunnlag er samfunnsengasjerte borgere, og jeg tenker at det er sunt for systemet at også uavhengige folk som meg kommer med egne vurderinger og innspill.
Til våren skal Stortinget vedta en klimalov. Tidligere har Concerned Scientist og Besteforeldrenes klimaaksjon uttalt seg kritisk til lovforslaget som de mener er for uforpliktende. Nå kommer sju miljøorganisasjoner med en en felles uttalelse. WWF, Naturvernforbundet, Zero, FIVH, Bellona, Sabima, Greenpeace og NU har sendt inn det de kaller en kravliste. – Konsekvensene ved ikke å nå klimamålene verden har forpliktet seg til er dramatiske og vil ha enorm betydning både for økosystemer og menneskerettigheter. Dette er viktig å ha som bakteppe når klimalovens innretning skal fastsettes, sier WWF-leder Nina Jensen.
Besteforeldreaksjonen er skuffet over regjeringens forslag til klimalov. «Det viser ikke det ansvar overfor kommende generasjoner som en slik lov skal ivareta», heter det i høringsuttalelsen. En klimalov skal sørge for å virkeliggjøre forpliktelsene som ligger i både Paris-avtalen og vår egen Grunnlov. Da må tiltakene etter loven bygge på klimafaglige hensyn og ikke næringslivets eller andre behov.. Besteforeldrene synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen har lagt vekk forslaget om et uavhengig faglig klimaråd som det vi finner i den britiske og danske klimaloven. Dette sto sentralt i høringsrunden for to år siden.
Regjeringens forslag til ny klimalov kan undergrave Paris-avtalen og utvanne Grunnloven, mener forskergruppa Concerned Scientists Norway. Gruppa er i utgangspunktet positive til forslaget om å innføre en klimalov, men finner ikke å kunne støtte regjeringens forslag, skriver forskerne i sitt høringssvar. De reagerer blant annet på ordlyden om at Norge skal bli et «lavutslippssamfunn» innen 2050. – Dette er utilstrekkelig. Målet bør være at Norge er et nullutslippssamfunn innen 2050, skriver de og peker på at Norge i Paris-avtalen har bundet seg til målet om å sikte mot maksimalt 1,5 graders global oppvarming.
Regjeringens forslag til klimalov er blitt dårlig mottatt av WWF, som har stått i spissen for arbeidet for en slik lov også i Norge. Steinar Høiback, som for to år siden var med å utarbeide Besteforeldreaksjonens høringsuttalelse om klimalov, er enig i at det som nå er lagt fram virker for lite ambisiøst. Men nå får vi bare gjøre det vi kan for at forslaget blir bedre når det kommer til Stortinget til våren, sier han. Han legger til at hvis noen har tvilt på behovet for en klimalov, er det bare å se på årets statsbudsjett. Her trengs åpenbart mer langsiktig tenkning! Økte utslipp basert på en politikk som er oljesmurt er det siste vi trenger nå.