Regjeringen har nå lagt fram sitt utkast til klimalov etter bestilling fra flertallet på Stortinget. Men forslaget mangler både ambisjoner og forpliktelser, mener WWF som har stått i spissen for arbeidet for en slik lov. I velkjent norsk stil legges det opp til full «fleksibilitet», dvs mulighet for kvotekjøp og liknende. – Lavutslippssamfunnet handler om at det skal være lave utslipp i alle sektorer i Norge. Du får ikke omstilt Norge ved å kjøpe utslippskutt i Spania eller Polen, sier generalsekretær Nina Jensen. Nå må alle gode krefter til for å styrke lovforslaget i høringsrunden, slik at Stortinget kan vedta en slagkraftig klimalov våren 2017.

Den britiske klimaloven virker etter sin hensikt, med skrittvis og planmessig reduksjon av nasjonale utslipp, fastslår Torgeir Havik fra Steinkjer i en artikkel i Trønder-Avisa. Han var med i arbeidsgruppa fra Besteforeldrenes klimaaksjon som i 2015 utarbeidet høringsuttalelsen til forslaget om en tilsvarende lov i Norge. Regjeringens arbeid med dette går videre etter vedtak i Stortinget, og på spørsmål blir det opplyst at et lovforslag skal fremmes i tide til å bli behandlet våren 2017. Det er på høg tid, mener Havik. Storbritannias eksempel viser at lovbestemte forpliktelser gir resultater på kort og lang sikt, til forskjell fra Norge der lite skjer.

Regjeringen inviterer nå til bred høring om en norsk klimalov, etter modell av den britiske klimaloven fra 2008. Den forplikter politikerne juridisk til å nå utslippsmålene. Det er særlig WWF som har ivret for en slik reform, som Nina Jensen kaller «en røykelov for klimaet». Når høringen om en klimalov lanseres samtidig med den nye klimarapporten, kan spørsmålet endelig få den debatten det fortjener, sier hun. Besteforeldreaksjonen har satt ned et utvalg for å gå gjennom saken og lage en uttalelse. Vi trenger en egen klimalov, blant annet fordi myndighetene ikke følger opp intensjonen i Grunnlovens paragraf 112, sier utvalgsmedlem Steinar Høiback.

I Danmark er partiene enige om en klimalov, for at landet skal nå målet om å bli fossilfritt innen 2050, med sterke utslippskutt alt innen 2020. I Norge tyder alt på at Solberg-regjeringen vil fortsette der Stoltenberg slapp – med uklare målsetninger kombinert med store innkjøp av klimakvoter. Dette fungerer slett ikke, mener Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og aktiv miljødebattant. Skal vi utvikle oss i retning av et lavutslippssamfunn, trenger vi mer håndfaste virkemidler. En klimalov vil forplikte til langsiktige, planmessige utslippskutt, basert på et nasjonalt klimabudsjett, spesifisert på sektor og med årlig rapportering og revisjon.

Ganske enkelt fordi erfaringene fra andre land er ganske gode, mener Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og aktiv i Naturvernforbundet og Besteforeldreaksjonen. Samfunnet vårt må omstilles til lavere utslipp, lavere energiforbruk og bedre forvaltning av naturens evne til å binde karbon. Hvordan får vi det til? Det norske svaret har vært at globale problemer må løses på et globalt nivå, og at det ikke betyr så mye at våre egne CO₂-utslipp øker, så lenge vi bidrar til kutt andre steder. Storbritannia har gitt et annet svar, i form av en klimalov med strenge krav til nasjonale utslippsreduksjoner. I motsetning til Norge virker det, sier Havik.