Det er nå klart at klimasøksmålet, etter dom i tingretten 04.01.2018, kommer til ankebehandling i lagmannsretten 05.11.2019. Pensjonert advokat Steinar Winther Christensen har fulgt rettssaken som rådgiver for Besteforeldreaksjonen og sier at dette skyldes den generelt lange ventetid for ankesaker i Borgarting lagmannsrett. – Men tiden er på vår side og før ny runde vil vi trolig ha ytterligere faglig støtte for klimaets svanesang om vi ikke våkner.
Klimadommen fra Oslo tingrett er blitt anket av saksøkerne Greenpeace og Natur og Ungdom, som også ber om at saken går direkte til Høyesterett. 9. mars forelå Regjeringsadvokatens anketilsvar, der han motsetter seg en slik behandling. Det kan i verste fall bety at vi må vente i to år på at saken kommer opp for lagmannsretten, sier pensjonert advokat Steinar Winther Christensen som har fulgt rettsprosessen nøye, og vært juridisk rådgiver for Besteforeldreaksjonen.
Greenpeace og Natur og Ungdom kunngjorde i dag at de anker dommen i klimasøksmålet til Høyesterett. – Dette er flott og i samsvar med det mange i Besteforeldreaksjonen ønsker, sier leder Steinar Høiback. Som partshjelper var vi skuffet over resultatet i tingretten, men setter vårt håp til at Høyesterett bedre forstår alvoret, og at tiden er knapp hvis vi skal ta hensyn til kommende generasjoner og gjøre vårt for å hindre en farlig global oppvarming.
Frå fagleg hald er det eit alminneleg synspunkt at dommen bør ankast, seier jussprofessor Inge Lorange Backer til Dag og Tid, i ein større reportasje avisa har om klimarettssaka. Det som har skapt mest diskusjon i dei juridiske miljøa, er at tingrettsdommen ser vekk frå utsleppa frå eksportert olje og gass. Det er den svakaste sida ved dommen, meiner Backer. Han får støtte frå kollega Jan Fridthjof Bernt, som kallar det «fullstendig skivebom».
I dommen fra Oslo tingrett er flere vesentlige forhold ikke blitt tilstrekkelig vurdert, hevder styremedlem i Besteforeldreaksjonen, Gunnar Kvåle i en kronikk i Bergens Tidende. Retten legger til grunn at det ikke skal tas hensyn til utslipp fra norsk olje andre steder i verden. Men også våre egne utslipp er langt over det forsvarlige. «23. konsesjonsrunde bidrar til å øke klimautslippene i en tid da Norge har forpliktet seg, gjennom bl.a. Parisavtalen, til en sterk reduksjon.»
Debatten går høyt etter klimadommen i Oslo tingrett. Mange mener den er gal og urettferdig. En som har markert seg med et noe annerledes synspunkt er Frans-Jan Parmentier, forsker i arktisk økologi ved Universitet i Tromsø. Han sammenligner med dommen i Haag der miljøstiftelsen Urgenda fikk medhold i sitt klimasøksmål mot den nederlandske staten, og spør: – Hva er forskjellen, og hvorfor nådde ikke det norske klimasøksmålet fram på samme måte?
Miljøbevegelsen tapte klimasøksmålet. Dermed har jussen talt: Slik Grunnloven er formulert, og nå tolket, er det ikke ulovlig å åpne nye oljefelter utenfor kysten av Norge, selv om oljen og gassen vil bidra til den globale oppvarmingen, som i sin tur truer helsen til både nålevende mennesker, fremtidige generasjoner og andre former for liv på jordkloden. Staten har ikke brutt loven. Men betyr det at den har handlet riktig? spør naturfilosof Sigurd Hverven.
Dommen fra Oslo tingrett i klimarettssaken ignorerer vårt lands internasjonale forpliktelser når det gjelder menneskerettigheter, klima og miljø, skriver professor dr. juris Beate Sjåfjell i en kronikk i Dagsavisen i dag. Hun hevder at Stortinget heller ikke visste hva det gjorde da 23. konsesjonsrunde i Barentshavet ble vedtatt, fordi konsekvensene av tiltaket ikke var tilfredsstillende utredet slik det uttrykkelig kreves etter Grunnlovens § 112.
Pensjonert advokat Steinar Winther Christensen har vært en viktig ressursperson og rådgiver for styret i Besteforeldrenes klimaaksjon i samband med klimarettssaken og organisasjonens rolle som juridisk rettshjelper for Greenpeace og Natur og Ungdom. Han gir her en oppsummering og forklaring av dommen i Oslo tingrett, og viser hvordan den er begrunnet. I tillegg gir han sin egen vurdering av dommen, som han mener er mangelfull på flere punkter.
Tingretten gjer det for enkelt for seg, seier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde i et intervju med magasinet Energi og Klima. «Dei hopper gjennomgåande over gjerdet der det er lågast, og bryt det av og til ned for å få det lågt nok. Tingretten er dei første til å prøve ein slik sak etter denne paragrafen. Då har dei plikt til å avklare saka. Heile haldninga som gjennomsyrar dommen ber preg av at domstolen seier ‘ikkje kom med slike saker meir til oss’.»
