Er norsk klimapolitikk bedre eller verre enn sitt rykte? Ja takk, begge deler, sier Åke Bjørke. Han underviser ved Universitetet i Agder og har lenge vært engasjert i miljø og utviklingsspørsmål. Han legger vekt på at norske politikere internasjonalt skiller seg ut som noen av de mest oppegående og kunnskapsorienterte. Samtidig har de problem med å frigjøre seg fra fortidas prioriteringer. Det gjør at omstillingstempo blir for dårlig og klimatiltakene for puslete.
Klimatrusselen viser at menneskeheten er kommet til et punkt der vi har kapasitet til å ødelegge oss selv og det meste av det vi forbinder med sivilisert liv. Men det har vært situasjonen helt siden 1945 og den første atombomba, sier John Gunnar Mæland. Han er professor i sosialmedisin og har i en årrekke vært leder av foreninga «Leger mot atomvåpen». Nå vil han engasjere seg sterkere i klimakampen og bidra til å være med å bygge den effektive motstandsbevegelsen som trengs.
Vi tror vi er fossilavhengige. Men slik er det egentlig ikke. Vi kan lett komme ut av avhengigheten – hvis vi vil, sier professor i geofysikk, Peter M. Haugan. Alternativene finnes, og for folk flest vil en omlegging til fornybar energi bety et bedre samfunn med framgang for alle, der vi kan se barnebarna våre i øynene. Men vanetenking, maktstrukturer og økonomiske interesser står i veien. «Det petroleums-industrielle kompleks» kontrollerer for mye av pengene, for mye av politikken og for mye av forskningen. Forestillingen om at vi i Norge har en kunnskapsbasert energipolitikk er langt på vei en illusjon.
«Eldrebølgen» blir framstilt som et problem, men er en stor ressurs og en mulighet. Dagens eldre har utrolig mye å bidra med, sier lederen av Norsk Pensjonistforbund, Jan Davidsen. Selvfølgelig er folk urolige for framtida. Men hvis denne uroen kan omsettes i politisk energi, vil vi ikke bare bli bedre til å løse aldersrelaterte samfunnsoppgaver, men også felles utfordringer som klima. Mange av oss har vært gjennom tider med store omstillinger før, vi vet hva det dreier seg om.
Gunnar Kvåle bor i Os sør for Bergen, og står omtrent så langt fra kommunens landskjente FrP-ordfører og hans parti som det går an å komme. Det betyr ikke så mye her lokalt, men at vi har et regjeringsparti som fortsatt ikke aksepterer klimakunnskapen er jo borti veggene, sier den pensjonerte professoren i internasjonal helse. Men han er heller ikke særlig imponert over de andre store partiene. Både Solberg og Støre har forstått hva som bør sies om vår tids største utfordring etcetera. Men de har ikke tatt innover seg det virkelige klimaalvoret, mener han. Så langt er pratet om et grønt skifte nettopp dét – mest prat.
Hvis det er noe Besteforeldrenes klimaaksjon nå trenger, er det flere passive medlemmer, sier Halfdan Wiik. Han er fortsatt leder av foreninga, og godt fornøyd med årsmøtet som nylig ble holdt i Skien. – Jeg tror at mange flere kan tenke seg å være med og støtte arbeidet vårt og kravene våre. Men da må vi passe på så de ikke får inntrykk av at dette bare er noe for dem som liker å fly på møter og stå på stand og slike ting. Vi skal være en forening for vanlig opplyste og samfunnsbevisste eldre mennesker. Det er aktivitet god nok å betale sin kontingent og være med å gi oss større tyngde og innflytelse i opinionen.
Etter ti år i styret for Besteforeldreaksjonen har Hans Martin Seip, professor emeritus i miljøkjemi og forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, bestemt seg for at det får være nok. – Jeg har hatt mye glede av å være med i dette styret, sier han. Men jeg jobber jo langsommere enn før, og selv om helsa er rimelig bra akkurat nå, så nærmer jeg meg åtti og framtida er mer usikker. Jeg tror det er klokt å slutte før andre trekker et lettelsens sukk når det skjer. – Med sine store kunnskaper har Hans Martin vært uunnværlig for oss, sier lederen av Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik. Uten ham ville vi ikke hatt den samme troverdighet.
Psykiater Brit Haver har tre barnebarn og bor i Bergen. Hun er opptatt av vår rolle som forbilde for barn og unge. – Jeg blir så opprørt når jeg tenker på hvor dårlig vi tar vare på dyr og menneskers rett til et godt miljø. Vi må slutte å ødelegge natur og landskap med dårlig arkitektur, tankeløs utbygging og rovdrift! Disse tingene har alltid opptatt meg, og ble forsterket da det gikk opp for meg hvor alvorlig verdens klimasituasjon er. Jeg er oppriktig skremt, slik alle oppegående mennesker bør være. Som katolikk er Brit veldig glad for at paven nå har viet en hel encyklika til klimaspørsmålet. Det er en appell til alle mennesker av god vilje, sier hun.
Pensjonert høgskolelektor Per Aunet fra Levanger er 74 år og bestefar til fem. Han har vært aktiv i miljøbevegelsen i mange år, og stortingsrepresentant for SV. Når det gjelder klimaproblemene er de ikke så nye som noen innbiller seg, sier han. Da han for noen år siden ryddet kontoret, etter mer enn 40 års yrkesaktivitet, fant han gamle forelesingsnotater om drivhuseffekten fra tidlig på syttitallet. – Men det er flott at vi nå har mer trøkk i sakene. Bare vi ikke blir for snevert opptatt av de problemene vi skaper for oss selv. Det er ikke bare menneskenes livsvilkår som har interesse og egenverdi, men også naturen, landskapet og våre medskapninger.
Sivilagronom Hans Prestbakmo er 79 år og bor i Målselv. I mer enn en mannsalder har han arbeidet med reindrift, samiske spørsmål og naturvern. Han har vært lappefogd i Troms i ti år. I forbindelse med arbeidet sitt og på fritida har han vandret mye i områdene mellom Indre Troms og Sverige. Han kjenner viddene, fjellene og stiene der som få andre, og har skrevet flere bøker om natur og mennesker i grenselandet i nord. Han har heller ingen planer om å legge inn årene med det første. – Det er jo aktivitetene som skaper den formen som gjør livet lettere, sier han. Skal du løse verdensproblemene, så ta deg en tur til fjells!