Marit Beate Kasin har skrevet «Naturparadokset. Om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake.» (Res Publica 2024). Ivan Chetwynd kaller det en fremragende bok – og smertefull. Den tegner et skarpt bilde av en naturforvaltning i krise, og viser med all tydelighet hvorfor vi må snu om. Dette gjelder ikke lenger bare naturen.
Er det lenge siden du var hos skomakeren? Har du fått vite at det ikke lønner seg å fikse vaskemaskina, du må heller kjøpe ny? Når så du en reklame for å ta vare på og fikse det som ikke fungerer som det skal? Miljøverner og forfatter Marte Ulltveit-Moe har tatt konsekvensen og kommet med en hel bok bare om reparatørbransjen.
Miljøjurist, folkerettsekspert og forfatter Anita Halvorssen er norsk og amerikansk statsborger, bor i New York og er kontakt for Besteforeldrenes klimaaksjon, – slik du også kan lese på Amazon sin presentasjon av henne i forbindelse med nyutgivelse av romanen «The Dirty Network». Selv håper hun å få utgitt boka også på norsk.
Paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø – til vanlig ForUM, der også BKA er med – har feiret sitt 30 års-jubileum med boka Seier eller svik? 30 år i kamp for en bærekraftig verden (2023). Ivan Chetwynd har lest den, og har fått mye å tenke på, blant annet selve begrepet bærekraftig (eller var det «bare kraftig»?) utvikling.
For litt siden laget vår bokanmelder Ivan Chetwynd et forslag til en slags kanon med de viktigste klimabøker som er utgitt de siste 5-6 år. Men det finnes flere bøker som fyller ut bildet av klimakrisen og hvordan vi møter denne. Så her kommer en ny oversikt, – som kanskje kan brukes som en bestillingsliste til biblioteket – eller til julenissen?
Vi har ingen kjernekraftverk i Norge, selv om planene for det var klare på 1970-tallet. Det skyldes først og fremst den sterke folkelige motstanden, slik vi bl.a. fikk se i Lindås i Nordhordland. Boka om «den nye strilekrigen» er fortsatt spennende lesing, selv om kjernekraft-spørsmålet står i et nytt og annerledes lys nå i klimakrisas tid.
Klimabøker selger ikke, blir det sagt. Ikke desto mindre er det blitt mange av dem etter hvert: Mange gode, og noen skrevet for unge lesere – som ofte egner seg også for voksne. En slik bok har Anne Karin Sæther kommet med i høst: Må vi slutte med oljen? I 2017 utga hun mursteinen De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen.
I sin nye bok «Kommissæren» (Kolofon, 2023) har Gunnar Mathisen skrevet en thriller fra innsida av EU. Det handler om olje og energi og intriger i Brussel. Med forviklinger også på det personlige plan kan det være noe for den som vil ha en pause fra mer alvorlige bøker om klimakrisa, mener BKAs bokanmelder Ivan Chetwynd.
Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi, har gjort det til en livsoppgave å få opp øynene våre for alt det forunderlige og fascinerende som skjer ute i naturen. Fra før er hun kjent for bestselgeren «Insektenes planet». Nå har hun skrevet en bok om skogen (Kagge forlag 2023). Ivan Chetwynd har lest og er selv fascinert.
Det bor en underlig gråsprengt en, langt mot nord. Han er en moderne Askeladd, alltid på leting etter nye tanker som kan bringe ham videre. Han går sine egne veier, og brødrene hans – og samfunnet rundt – ser vel på ham som en særing. Det dreier seg om professor i økologisk økonomi ved Handelshøyskolen i Bodø, Ove Jacobsen.
