Mange av oss blir svar skyldig i møte med barn og unge som spør om sine framtidsutsikter. Om klodens framtidsutsikter. Har vi samvittighet til å avfeie med forsikringer om at «det går sikkert bra, vi finner nok på noe smart»? Beate Nossum kommer oss til unnsetning med den ferske boka «Klimapraten», skriver Inger Bentzrud i Dagbladet. Innhold: 25 spørsmål. Rolleliste: To tenåringer og en mor.
Gro Nylander har lenge vært en populær nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, med sin karakteristiske utadvendte miks av faglighet og folkelighet. Den går igjen når hun nå gir ut bok om gleden og alvoret ved å være besteforelder. Et overflødighetshorn av hverdagsvisdom, gode observasjoner, kunnskaper og humor, formidla på en måte mange vil kjenne seg igjen i. Særlig kvinner, naturlig nok.
Ivan Chetwynd har lest to fascinerende og skremmende bøker. «Fossil Capital» forteller historien om kullet og oljens grunnleggende betydning for framveksten av industrivekstsamfunnet. «Den ubeboelige planeten» viser hvordan forbrenningen og de enorme globale utslipp ugjenkallelig endrer menneskenes hjem. Hva vil være igjen, av naturens rikdom og skjønnhet, for våre barnebarn?
Det finnes mengder av bøker om global oppvarming. Men ikke mange om hvordan vi havnet i denne krisesituasjonen, med en slik mangel på kollektiv fornuft. En som prøver er sosiologen Linn Stalsberg. I sin nye bok «Det er nok nå» går hun til felts mot nyliberalismen – en drøm om grenseløs materiell lykke, som har vist seg å bli et mareritt for natur og mennesker. Ivan Chetwynd har lest den.
Ivan Chetwynd omtaler nye bøker for nettsida. Denne gangen tar han for seg antologien «This is not a drill. An extinction rebellion handbook.» (Penguin 2019), sammen med den franske sosiologen Bruno Latours “Down to Earth. Politics in the New Climatic Regime” (Polity 2019). Begge stiller det samme, store spørsmålet: Hvor er vi på vei? Hvordan kan vi leve videre på jordkloden?
Først var det bare én: Svenske Greta Thunberg startet sin skolestreik med en hjemmelaget plakat høsten 2018. Belgiske Anuna De Wever og Kyra Gantois lot seg inspirere. I januar 2019 samlet de elever til protest. 3000 dukket opp. En uke senere var de 12 000, så 35 000. Bjørghild des Bouvrie, sekretær i Besteforeldreaksjonen, har lest de to bøkene som de tre jentene nylig har kommet ut med.
Framtiden i Våre Hender (FIVH) fyller 45 år i disse dager. Vi gratulerer! Organisasjonen ble stifta 1974, etter at Erik Dammann hadde gitt ut boka med samme tittel – om hvordan vi må forandre livsstil for å befri verden fra urettferdighet og ressursødeleggelser. Halfdan Wiik har lest den på nytt, og synes fortsatt den er en vekker. – Vi må lære å tale til hjertene, slik Dammann var så god til, skriver han.
I løpet av de 30 årene Norge har hatt en offisiell klimapolitikk, har det meste gått feil vei. Utslippene har økt, og ledende norske politikere står i spagat mellom å være opptatt av miljø og klima – og pumpe opp olje og gass for alle penga. Dette har miljødebattanten Eivind Trædal skrevet en meget leseverdig bok om, mener siviløkonom og besteforeldreaktivist Harald Smedal i Bergen.
Arne Johan Vetlesen og Rasmus Willig: Hva skal vi svare våre barn? (Dreyer 2018).
Når vi besteforeldre går bort, vil våre barn og barnebarn måtte rydde opp etter oss; de må finne ut av hva de skal gjøre med alle våre eiendeler. I verdensmålestokk er det ennå tid for oss å være med dem og rydde opp etter vår generasjons vanvittige forbruksfest – som vil gjøre jordkloden ubeboelig om noen få tiår, hvis den fortsetter.
– Organisasjonen som jeg jobber for noen timer i uken skal «fokusere på … vårt engasjement for å ta vare på natur og miljø». Men ikke alle medlemmer er begeistret for dette. «Det er noe som alle sammen er opptatt av», er argumentet. Det er noe i kritikken. Mange organisasjoner fokuserer på miljøet. Sist ute er IKO-Forlaget med bok om miljøsatsing i menighetene i Den norske kirke: Jordvenn – venn med hele skaperverket. red. Eldbjørg Leinebo Ekre. [1]
