Ole Mathismoen og Jenny Jordahl har skrevet Boken med stor B, som inneholder alt som et barn (og de fleste voksne) trenger å vite «om natur og miljø og sånt»: Grønne greier (Ena forlag / Vigmostad og Bjørke og Aftenposten junior, 2018). Mange vil kjenne Ole Mathismoen som har skrevet om miljø i flere år. Noen av oss stiftet også bekjentskap med Jenny Jordahl da hun holdt oss oppdatert med festlige tegninger fra Paris under klimatoppmøtet i 2015.
Mange vil hevde at det som skjer med jordkloden for tiden er kriminelt. Men det er ikke den slags kriminalitet man pleier å lese om i påsken. Likevel er det forfattere som skriver bøker om klima og miljø som er like spennende å lese som påskekrim. Det siste par år er det kommet flere norske bøker som belyser ulike sider av planeten tilstand i for- og nåtid, bøker som kan være et fullgodt alternativ til den klassiske påskekrimmen.
«Strålende, spennende og revolusjonær.» Slik beskriver den kjente spaltist George Monbiot boken «Doughnut Economics: Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist» av Kate Raworth (Penguin 2017). Økonomifaget fungerer ikke: Det har ikke kunnet forutse, enn si avverge, finanskrisene. Det har villedet oss slik at hele menneskeheten er i fare fra klimaendringer og sosialt sammenbrudd. Raworth skisserer alternativer som får en til å spørre: «Kan en smultring redde verden?»
Vekkelsesbevegelse er kanskje å ta hardt i, men det var nærmest det Erik Dammann skapte da han hoppa av jobben som markedsfører, og i 1972 utga «Fremtiden i våre hender». Boka om hvordan vi må forandre livsstil for å befri verden fra fattigdom, urettferdighet og ressursødeleggelser ble solgt i over 50 000 eksemplarer og la grunnlaget for en solidaritetsorganisasjon som raskt fikk tusener av medlemmer. I år har han gitt ut boka på nytt. Er den fortsatt en vekker?
Er det teknologismarte unge mennesker som til slutt kommer til å redde verden – og i samme slengen, Norge ut av oljefella? Langt på vei – ja, det tror Terje Osmundsen, tidligere høyrepolitiker, nå konserndirektør i solenergiselskapet Scatec Solar, som nettopp har gitt ut den vesle science fiction-aktige boka om «2030-bevegelsen» (Frekk forlag, 2017). På en bakgrunn som ikke legger skjul på de dystre tendensene i vår tid – med valget av Trump som et foreløpig bunnmål, er han – slik jeg leser ham – en sann optimist på vegne av neste generasjon. Den store, irreversible klimakrisen unngås i alle fall, så vidt det er …
Hvorfor har det skjedd kjempemessige klimaendringer i Jordas tidligere historie? Og hvorfor skjer klimaendringer i dag? Hvorfor er CO2 en sterk drivhusgass? Hva er sikkert og usikkert når det gjelder klimautviklingen? Hva er de bakenforliggende årsakene til veksten i utslipp av drivhusgasser? Hvilke muligheter eksisterer for å stoppe den farlige globale oppvarmingen? Og hvorfor trenger vi enda ei bok som prøver å besvare disse spørsmålene, når det allerede finnes så mange andre? Vi har spurt forfatteren Ole Andreas Øren, som nylig har gitt ut «Under overflaten på klimaproblemet» (Kolofon forlag, 2016).
Pave Frans’ mye omtalte klima-encyklika Laudato Si’ foreligger nå i norsk utgave (St. Olav forlag). I det 180 sider lange økologiske manifestet bygger Frans videre på det tidligere paver har sagt om miljøspørsmål, blant annet Benedikt XVI, som fikk tilnavnet «Den grønne pave» etter å ha gjort Vatikanet om til verdens første klimanøytrale stat gjennom bruk av solcellepaneler. Han påpeker at klimakrisen vil få dramatiske konsekvenser for oss alle, og det urettferdige i at det er de fattigste blant oss som må bære den tyngste byrden ved vår uforstand og misbruk av ressurser. «Vi har glemt at vi selv er jord», skriver han i innledningen.
For å løse klimakrisen må vi endre menneskers grunnleggende verdier, hevder den danske forfatter og debattant Jens-André P. Herbener, som har sagt opp sin stilling som religionsforsker for å vie seg helt til klimakampen. Han sikter til religion, men i en norsk sammenheng burde man nok si livssyn, ettersom utfordringen gjelder human-etisk forbund og ny-ateister så vel som kirkene og moskeene og de troende, skriver Ivan Chetwynd som omtaler Herbeners bok «Naturen er hellig. Klimakatastrofe og religion.» Den kom ut i Danmark i fjor, og en norsk oversettelse er nettopp blitt lansert av Flux forlag.
I sitt femte bokprosjekt trekker de to naturvernveteranene Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar opp frontlinjene i den norske miljøkampen. Hvordan står det til, hva er trusselbildet, hva er mulighetene? «Norske miljøkamper» er engasjerende lesning for alle som bryr seg om det viktigste vi har – naturen og framtidsvilkårene for våre barn og barnebarn. Ved å gå tilbake i den hundre år lange miljøvernhistorien, og se hva som tross alt er oppnådd, ønsker de å gi særlig unge mennesker kunnskap og inspirasjon til å gå løs på dagens mange miljøutfordringer. Boka kan lastes gratis ned fra Naturvernforbundets nettside.
I tidens løp har det vært fem store utryddelser, der en stor andel av jordklodens arter forsvant, for ca 450 millioner, 350 millioner, 275 millioner, 200 millioner og 80 millioner år siden. Utryddelsene skjedde fort, som i det geologiske tidsperspektivet kan si i løpet av bare noen tusen år. Når man hører om en sjette utryddelse, kan man tenke at det er dette som vil skje, hvis global oppvarming fortsetter med sitt nåværende tempo. Men det er feil. En sjette bølge av artsutryddelser er allerede i gang, skriver Ivan Chetwynd som omtaler Elizabeth Kolberts prisbelønte bok «Den sjette utryddelsen» (Mime forlag 2015).
