På Aker Brygge står «Kvinnen på Bryggen», med røde sko og rød hatt, laget av billedhogger Skule Vaksvik. Og etter at Stephan Richter og bikkja hans Ronja nylig var med på en klimaprotest, så fikk hun på seg en ekstra hatt! – Vaksvik har gledet mange, sier han, – og nå er den frodige dama hans også med på det voksende BKA-laget!
Bernt Erik Liland fra Rørvik har skrevet sangen «Som ein sky», om å passe på den sårbare jorda vår – sett fra året 2055; ikke så lenge til, og livet går videre med nye slekter, – fordi noen bryr seg og engasjerer seg. Sangen er spilt inn sammen med barna, som i likhet med far er sterkt opptatt av at «vi låne jorda av dem som kjem ætte oss».
Har individualismen tatt knekken på kampsangene? Vi synger i alle fall mindre enn før, sier Gjermund Kolltveit, forfatter av «Sangen som våpen», – en bok om hvordan sang har gitt folk mot, engasjement og fellesskap. Et lite lyspunkt er de syngende besteforeldrene i BKA, synes han. Kanskje er potensialet likevel større enn vi tror?
– Ja, hør på oldemor! avslutter programlederen i NRK Telemark, etter å ha sendt et innslag med klimasang og musikk framført av elever ved Skien videregående sammen med Alfhild Berg Johnsen og andre fra lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon. Tekst og melodi ved Ragnar Sør Olsen, som i mange år har vært opptatt av klimasaken.
«Hei, jeg skriver en del sanger med miljøfokus, og lurer på om dere er interessert?» – sto det i en melding til oss for litt siden. Avsender Stephan Richter, bestefar, med et budskap. – Vi var interessert, tok kontakt, fikk vite mer, lyttet til hans rytmiske låter og tekster. «Jeg blir glad hvis musikken min vekker noe i dere», sa han.
Kult! – seier Ola Dimmen når han får høyre at Universitetet i Agder har utlyst eit dokorgradstipend om «Sanglyrikk og klima». Som musikalsk grasrotaktivist og songskrivar har den pensjonerte læraren i Trondheim fått mange med seg til å kjenne på krafta i allsongen. – Kjenslene må med! Inga folkerørsle utan song! No ladar han opp til valet 2021, og syng ut mot politikarar som ikkje vil forstå klimaalvoret.
Ola Dimmen er låtskrivar og leiar for Besteforeldrenes rangleorkester – alltid til stades med kassegitar og smittsamt pågangsmot der det trengst. – Vi kan ikkje nøye oss med å appellere til intellektet, kjenslene må med, og vi må av og til setje tinga på spissen, seier han. I dag har han eit debattinnlegg i Adresseavisen heime i Trondheim, i form av ein ny klimasong – ei voggevise denne gongen.
Å vere ute på gata og syngje og spele for å få fram bodskapen er det naturlegaste som finst, seier Ola Dimmen, musikalsk leiar og songskrivar for Besteforeldreaksjonen både heime i Trondheim og i heile landet. No har han skrive ein song til skulestreikande ungdom. – Skal vi vinne fram og nå våre mål, må kjenslene og kroppen med. Å syngje saman gjev samkjensle og pågangsmot. Det treng vi!
At klimakuttene uteblir er så sin sak, nærmest en vanesak. Men kuttes taxfreekvota blir det politisk rabalder. Det har inspirert Besteforeldrenes trubadur Ola Dimmen til ny versjon av Musevisa: «Når statsbudsjettet kommer / da gjør vi slik som før / og deler ut til veier i både nord og sør. / Så krangler vi om taxfree og kvoter og abort, / og alle gir seg katta i en ny rapport.» Syng med, alle sammen!
«Du vet du er på Arendalsuka når du støter på en gjeng syngende pensjonister i Besteforeldrenes klimaaksjon», skrev Aftenposten i fjor. Besteforeldrene er kjent for å synge ut sitt budskap. Vi eldre lærte jo å synge på den gode, gamle folkeskolen, – det betyr at vi har noe veldig viktig å bidra med, sier «Syng og lær»-pedagogen Margaret Heldor. – Sangen gjør noe med oss. Vi kommer bedre i kontakt med oss selv når vi synger. Det er en uslåelig form for kommunikasjon!
