Nei, absolutt ikke! Og slett ikke i Norge! – hevder Andrew Kroglund, generalsekretær og Linda Rundquist Parr, styreleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, i en kronikk i Dagsavisen. Grunnlovens miljøparagraf og dens høystemte formuleringer følges ikke opp i praktisk politikk. Vi ligger til dels langt etter våre naboland Sverige og Finland.

Min oppsummering? – Det må være at det er mange hindringer, og mye som må på plass. Så det er bare å komme i gang og presse på! sier Håkon Kryvi, etter å ha deltatt på et stort kjernekraftseminar i Kristiansand denne uka. Han hadde tatt turen fra Bergen, og er overbevist om at kjernekraft er en viktig del av klimaløsninga.

BKA-leiaren har kalt rapporten frå Klimautvalget 2050 ein gamechanger, som viser dei radikale omstillingane som må til. – Ja, men utvalet tar for lett på negative fordelingseffektar, meiner Alf Holmelid. Skal ein få folk med seg, må tiltaka opplevast som rettferdige. Då kan det ikkje vere slik at ein berre skrur til skatte- og avgiftstrykket.

Hva er regjeringens plan for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen? Uttalelser fra klimaminister Bjelland Eriksen tyder på at det igjen vil dreie seg om klimakvoter, og at vi enda en gang vil prøve å kjøpe oss ut av problemene, i stedet for å ta utfordringene på heimebane. – Det er i så fall et trist og urovekkende signal, mener Idar Støwer.

Vi har ingen kjernekraftverk i Norge, selv om planene for det var klare på 1970-tallet. Det skyldes først og fremst den sterke folkelige motstanden, slik vi bl.a. fikk se i Lindås i Nordhordland. Boka om «den nye strilekrigen» er fortsatt spennende lesing, selv om kjernekraft-spørsmålet står i et nytt og annerledes lys nå i klimakrisas tid.

Om noen dager er BKA i Agder med å arrangere et dagsseminar om kjernekraft. Det er slikt som gleder Jan Tore Gundersen på Eidsvoll. Han mener BKA ikke må være redd for å være kontroversiell i energipolitikken. Fornybar energi er naturskadelig og vil ikke kunne bygges ut i det tempo som kreves for den store energiomstillinga vi trenger.

Mandag 20. november, ei uke før FNs 28. klimatoppmøte, blir det markeringer og demonstrasjoner for en ansvarlig klimapolitikk over hele landet: Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø og andre steder. I Oslo skjer det på Eidsvolls plass, der utenriksminister Espen Barth Eide blir med som noe av det siste han skal gjøre før han drar til Dubais.

Klimabøker selger ikke, blir det sagt. Ikke desto mindre er det blitt mange av dem etter hvert: Mange gode, og noen skrevet for unge lesere – som ofte egner seg også for voksne. En slik bok har Anne Karin Sæther kommet med i høst: Må vi slutte med oljen? I 2017 utga hun mursteinen De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen.

Når en oljesjeik leder COP28 – hva betyr dette for forhandlingene som snart skal begynne? Sultan Al Jaber selv sier det slik i en samtale med The Guardian nylig: «Forbrukerne må endre sine vaner, det er de som bidrar til å øke CO₂-utslippene, ikke produsenten.» Men dette minner om logikken til en narkohandler, mener Svein Tveitdal.

En gavepakke til våre barnebarn! Ja, det kan det bli hvis politikerne følger opp de radikale rådene de nå har fått fra Klimautvalget 2050, sier BKA-leder Linda Parr. Hun tror utredninga kan bli en gamechanger i debatten, med dens vekt på å tenke «lengre, bredere og mer systematisk» og ikke minst: anbefaling om full stans i oljeleitinga.