Ein gamechanger! – BKA-leiar Linda Parr tok fram superlativa då Klimautvalget 2050 kom med si utgreiing om vegval i klimapolitikken. Det gjeld berre å hindre at den blir lagt i ein skuff, tilføyde ho. Og nettopp det er det no grunn til å frykte, meiner Ingunn Elstad i Troms. Lokallaget har spurt departementet, og fått eit lite betryggande svar …
Tirsdag var Besteforeldrene invitert til lansering av rapporten “Rettferdig grønn omstilling” i Stavanger. Den er laget for Broen til framtiden, og ser på hva en styrt omstilling, med stans i leting etter olje og gass og avvikling av all petroleumsproduksjon fra 2050, vil ha å si for sysselsetting og kompetanse i petroleumsnæringen.
Økologisk økonomi, sirkulær økonomi og smultringsøkonomi – kjært barn har mange navn, og nå er Nettverket Smultringøkonomi etablert. Det dreier seg om mer enn økonomi slik vi vanligvis forstår det, sier Arne Øgaard fra BKA som har vært på lanseringsmøtet. Dypest sett om hvordan vi bringer klima, natur og mennesker i balanse.
Klimautvalget 2050 har utredet veivalgene vi står foran for å bli et lavutslippssamfunn. Besteforeldrenes klimaaksjon støtter de viktigste konklusjonene fra utvalget, sier vi i en høringsuttalelse. Det bør lages en strategi for sluttfasen av norsk oljevirksomhet. Omstilling haster. Dagens politikk er ikke bærekraftig og uforenlig med klimamålene.
Sirkulærøkonomi, økologisk økonomi, likevektsøkonomi. Kjært barn har mange navn, men essensen er den samme: ønsket om å komme ut av en runddans av evig vekst og ekspansjon, på bekostning av natur og miljø og våre barns framtid. På Arendalsuka 2024 vil Besteforeldrene presentere en rapport om «Den nye økonomien».
Det materielle forbruket er alt for høgt, og veksten truer livsgrunnlaget. – Noe må gjøres, mener økologisk økonom Tone Smith. Men markedet og markedsmekanismer strekker ikke til, i en økonomi der drivkraften er ulikhet og konkurranse. Vi må også våge å sette grenser, og stoppe det som er uforenlig med et varig trygt liv på jorda.
BKA-leiaren har kalt rapporten frå Klimautvalget 2050 ein gamechanger, som viser dei radikale omstillingane som må til. – Ja, men utvalet tar for lett på negative fordelingseffektar, meiner Alf Holmelid. Skal ein få folk med seg, må tiltaka opplevast som rettferdige. Då kan det ikkje vere slik at ein berre skrur til skatte- og avgiftstrykket.
«Et grått budsjett for en usikker framtid.» – Det er Andrew Kroglunds karakteristikk etter å ha sett på dagens forslag til statsbudsjett. – Det meste blir som før. Norge vil også i 2024 være et fint sted å leve, med en stor og fet pengesekk til fordeling etter vante kriterier. Men det peker ikke framover mot omstilling og en bærekraftig kurs.
Vil utfasing av olje- og gassproduksjonen få store konsekvensar? Kor mange jobbar er det snakk om – på stader som Melkøya og nasjonalt? Spørsmålet vart nyleg reist av Ingunn Elstad i Nordnorsk debatt. Ho meiner tala vert kunstig blåst opp, og at kronargumentet om arbeidsplassar står svakare i dag enn det gjorde tidlegare.
Denne lørdagen arrangerer Rethinking Economics Norge konferanse om statens rolle i det grønne skiftet. I den anledning republiserer vi et intervju med økologisk økonom Tone Smith. Et hovedbudskap fra henne er at pengeøkonomien må få redusert betydning for dekking av grunnleggende behov. Fellesskapet må styre mer og markedet mindre.