En av våre mest kjente makroøkonomer, Knut Anton Mork, mener det er paradoksalt at det ropes på statlig støtte for å holde liv i en oljenæring som sliter med lønnsomheten – og som er dømt til å måtte stanse hvis vi skal berge verden. Koronakrisen har ikke gjort landet vårt mindre oljeavhengig enn før. Men politikeres og myndighetens oppgave i denne situasjonen er å tenke mer langsiktig.

Flertallet av norske politikere vil fortsette å utvinne olje og gass til siste dråpe eller så lenge det er marked for det. Det er en lite framtidsrettet politikk, også økonomisk, mener Kristoffer Rypdal, professor i Tromsø. Paris-avtalen bør suppleres med en tilbudsavtale som regulerer en gradvis nedtrapping i produksjonen av fossil energi. Ressursene i Arktis vil være et naturlig sted å begynne.

I store annonsar fortel Equinor oss, at norsk olje og gass er viktig for å redusera den globale oppvarminga. Diverre er dette kvitvasking og rein bullshit, skriv Jørund Vandvik, tidlegare adm. direktør i Nordea Liv. Til liks med fleire samfunnsøkonomar meiner han det vil vera fornuftig, også økonomisk, å begrensa produksjonen og skru att oljekranar. Då kan vi òg få ei verd som etterkommarane våre kan leva i.

Kravet om 100.000 klimajobber, som fremmes i årets 1.mai-tog, handler om hele Norges framtid, påpeker den nyvalgte lederen for LO i Oslo, Ingunn Gjerstad. Hun har lenge vært engasjert i «Broen til framtiden», sammen med miljøbevegelse, kirka og fagbevegelse. – Vi ligger bakpå. Økonomien vår er ikke framtidsrettet nok til å ta vare på jorda, fastslår hun i stort intervju med Dagsavisen i dag.

Risikoen knyttet til fossilt drivstoff i framtiden må få konsekvenser for hvordan Oljefondet forvaltes, mener Besteforeldrenes klimaaksjon. I en høringsuttalelse støtter BKA forslaget fra Norges Bank om at fondet bør slutte å investere i olje- og gassvirksomhet. Investeringene bør vris fra over til fornybart og bærekraftig, både av økonomiske og moralske grunner, skriver de.

Klimaproblemene kan løses. Men da må vi velge midlene som må til. Og det vil vi ikke, hevdet Jørgen Randers i sin tale til Bergen Næringsråds årskonferanse. Han holdt fram Kina som modell for resten av verden, og pekte på behovet for kontroll med markedsøkonomien. For å få aksept for nødvendige omstillinger, må staten sikre folk inntekter og jobbtrygghet i en overgangsperiode.

Økonomer har hatt ulikt syn på hvordan klimaendringer påvirker økonomien. Det er likevel enighet om at betydelige utslippskutt er nødvendig: – Å hindre ukontrollert global oppvarming er ikke bare moralsk nødvendig, det er også god økonomisk fornuft. En ny studie bekrefter dette, forteller professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip. Det konkluderes med at verdensøkonomien er sannsynligvis tjent med å begrense global temperaturstigning til 1,5°C.

Fagforbundets landsmøte vedtok etter forslag fra Finnmark å «arbeide for varig vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og andre særlig sårbare områder på norsk sokkel». Samtidig ble det vedtatt en uttalelse der det advares mot å lete etter nye petroleumsforekomster. «Skal verden klare målene fra Paris vil vi ikke trenge den oljen vi ennå ikke har funnet. Vi har ikke råd til å la en næring med usikre framtidsutsikter være grunnsteinen i norsk økonomi.»

Hva ville skje hvis vi trakk i bremsen og bestemte oss for å sette strek for all ny oljevirksomheten i morgen? Hvor mange arbeidsplasser ville gå tapt? Og hvor mange nye kunne vi skape med fornuftig bruk av oljepenger? Dette er spørsmål som samfunnsøkonomen Rolf Røtnes foreleste om på konferansen «Broen til framtiden» 17. februar. Konsulentfirmaet som han leder, «Samfunnsøkonomisk analyse», har fått i oppdrag fra Fagforbundet å lage noen realistiske scenarier for et grønt skifte i Norge. Resultat er oppløftende, forutsatt at det er politisk vilje til mer planmessig bruk av Oljefondet.