Over hundre deltakere er allerede påmeldt til det arrangørene kaller «vinterens viktigste miljøkonferanse». Den går av stabelen 27. februar i Litteraturhuset i Oslo, og er et samarbeid mellom fagbevegelse, miljøbevegelse og kirken. Fjorårets klimavalg-kampanje viste at det er mulig å få til en breddemobilisering for en ny politikk, med grunnlag i Klimapanelets krav til et rikt land som Norge. Men skal vi komme videre og utbre en sterkere miljøbevissthet blant velgerne, må lavutslippssamfunnet knyttes til behovet for arbeid og sosial trygghet, mener Andreas Ytterstad, forfatter av boka «100 000 grønne arbeidsplasser».
Arkiv for kategorien: "Økonomi og omstilling"
Omstilling bør starte nå
Det norske oljeeventyret vil en dag ta slutt, av seg selv eller av hensyn til klimaet. Hva skal vi leve av da? Spørsmålet blir diskutert av NTNU-forskere i en kronikk i Stavanger Aftenblad. De tror ikke Norge kan fortsette å «gi full gass i olja». Den nødvendige omstilling er tidkrevende, og det satses allerede tungt på mer klimavennlig energi verden over. «Et enda mer grunnleggende spørsmål er: Har vi ikke også et moralsk ansvar overfor våre etterkommere, som også bør ha tilgang til den fantastiske ressursen som olje og naturgass faktisk er? Om det er noe igjen til dem, vil de forhåpentligvis bruke det til noe annet enn brensel.»
Grøn næringsutvikling, kva tyder det?
MDG lanserte under valkampen eit krav om 100 000 grøne arbeidsplasser. Men bedrifter må ha ein marknad, det vert ofte gløymt av klimaentusiastane, meiner Alf Holmelid frå SV. På Stortinget har han arbeidd mykje med næringspolitikk. Den internasjonale marknaden kan vi påverke gjennom forhandlingar og internasjonale organisasjonar. Men det er óg viktig å bygge opp ein heimemarknad for klima- og miljøvennlege produkt. Offentleg sektor kjøper varer og tenester for 400 milliardar kvart år. I tillegg har vi bedrifter der staten er eigar. Her ligg det store moglegheiter for å vri både forbruk og produksjon i grøn retning.
Er norsk økonomi oljesyk?
Siden Statoil har mye av føringen i norsk økonomi, går norsk politikk i praksis inn for klimaendringer som vil være ødeleggende for framtidens generasjoner. Fortsatte investeringer i olje krever at klimapolitikken svikter, skriver universitetslektor Sven Åke Bjørke på bloggen sin «Undervisning for en bærekraftig utvikling». Økonomisk sett er det også risikabelt for et land som vårt å stå på bare ett stort ben. Norske bedrifter som kunne tatt over, tåler ikke det kunstig høye lønnsnivået og er på vei ut av landet. Det er dette som er hollandsk syke. Men hva gjør politikerne med pasienten som tilsynelatende er frisk?
Norge kan få 100 000 nye klimaarbeidsplasser
Ny bok, av Andreas Ytterstad: 100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå! (Gyldendal, 2013). I Norge handler klimapolitikken i dag mye om å ekskludere spørsmål om norsk olje og gass. Men for å få til et fornybart Norge kreves det en folkelig mobilisering uten sidestykke. Kampen for klimajobber og grønne arbeidsplasser er broen mellom Norge som oljenasjon til et land som går over til fornybar energi, mellom de umiddelbare behovene vi har for gode, trygge jobber – og det behovet som alt levende liv på planeten har for å få ned utslippene av klimagasser, først og fremst CO2.
Les mer
1 kommentar
Ikke fornøyd med regjeringens politikk
«Den norske klimapolitikken er ikke bærekraftig», slås det fast i vedtak fra LO i Oslo. «Den går ut på kjøp av kvoter som gir anledning til utslipp her hjemme, treplanting og bevaring av regnskog, også i hovedsak i utviklingsland, samt fangst og deponering av CO2. Den norske stat har tjent to milliarder kroner på klimamarkedet uten at norske utslipp har gått ned.» LO i Oslo er tilknyttet Klimavalg 2013, og tar til orde for at Norge må redusere utvinningstempoet for olje og gass, og la oljeressurser bli liggende. «Alt dette må skje uten arbeidsløshet, og plikter og rettigheter må fordeles solidarisk.» Les hele vedtaket.Et nytt solidaritetsalternativ
«Jeg vil snakke om hvorfor fagbevegelsen har et spesielt ansvar for å engasjere seg i miljøspørsmål, og dvele litt ved det som kan være bevegelsens dilemma», sa Turid Lilleheie under lanseringen av boka «Hva skjer? – to besteforeldre på kliamreise i Norge», på Litteraturhuset 16. januar. Hun er tidligere forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag, og med i styret for tenketanken Progressiv. I LO sitter det gamle industrisamfunnet fortsatt i veggene, mener hun. «Men dette tror jeg er i ferd med å endre seg. Fagbevegelsen vil – i tariffoppgjør – prioritere krav om et nytt solidaritetsalternativ som inkluderer livsmiljøet til våre barnebarn.»
UNIO vil ha grønne skatter
Forslagene fra Grønn skattekommisjon (1994-96) ebbet ut i omtrent ingenting. I et innspill til regjeringens 2014-budsjett går UNIO nå inn for at det opprettes en ny kommisjon – «med mandat til å være radikale i forslagene». – Siktemålet må være å komme med forslag som bidrar til reduserte klimautslipp i tråd med våre forpliktelser etter Kyoto II, og som viser vei mot en grønn og bærekraftig økonomi, står det i brevet til finansministeren.
Mot et grønt «folkhem»
Både i Sverige og Norge ønsker nye sosialdemokratiske tenketanker å fokusere på klima og miljø. «Kampen mot klimatförändringarna är på sätt och vis det yttersta uttrycket för behovet av solidaritet mellan generationer, folkgrupper och världsdelar,» skriver Forum Egalia. Medlem av arbeidsutvalget i norske Progressiv, Turid Lilleheie, hilser initiativet velkommen og tror på muligheten til å nå ut til et bredere politisk miljø, ikke minst fagbevegelsen.
Den innflytelsesrike tenketanken Civita har så langt ikke vist noen interesse for klimautfordringen. Det samme gjelder dens venstreorienterte lillebror Manifest.
Tidl. styreleder Statoil: Kom i gang med klimajobben!
Bokprosjektet To besteforeldre på klimareise skrider fram. Forfatterne Svein Skotheim og Bente Bakke reiser land og strand rundt, og snakker med folk høyt og lavt. I Trondheim har Svein møtt Inge Johansen (84), tidligere styreleder i Statoil, nå aktiv i Besteforeldreaksjonen. Han er ikke i tvil om at Norge må og kan gjøre sin del av klimajobben. «Norge har de beste forutsetninger for å gå i bresjen og satse på ny teknologi og pilotprosjekter innen solenergi, havvindkraft, geovarme mv. Mye av kompetansen fra offshore- og leverandørindustrien kan brukes her. Men det tar lang tid å bygge opp en industri, så vi må bare komme i gang!»