Scenelesing av en musikal om klimaendringer, omstilling, konfliktløsing og rettferdighet. Tekst og sanger er på engelsk, skrevet av Deborah Weitzman, amerikansk sanger og låtskriver. Den klimafaglige side av musikalen er utviklet av Harold Leffertstra, mann til Deborah og medlem BKA.
En storms enorme ødeleggelser på en avsides øy tvinger de to befolkningsgruppene som lever i et konfliktfylt forhold på øya til å se og handle på nye måter. Å velge mellom voldelig konflikt med enda mer ødeleggelse og lidelse eller samarbeid. Mye gammelt tankegods, motstand og mistenksomhet må overvinnes for å kunne samarbeide. Det er krevende for alle, men bidrar også til at noen løftes ut av ensomhet, isolasjon og depresjon.
Utfordringene og løsningene ved å takle klimaendringene behøver ikke bare være mørke og triste, men kan også innebære en mulighet for forandring til noe bedre. Både for den enkelte og for samfunnet, fra lokalt til globalt.
For mer info og billettbestilling: https://www.vegascene.no/nyheter/islands-in-the-storm
UTDYPING
Handlingen finner sted på en avsides øy der det bor to folkegrupper: en større gruppe innfødte som har levd der «alltid» på en enkel måte og en mindre og velstående gruppe som kom til øya bare noen få generasjoner tilbake. De lever i et anspent forhold med bakgrunn i historien, ulikhet i økonomi og rettigheter til land og vann, fordommer og ulike fortellinger om hendelser i fortid og nåtid.
Klimaendringer med stigende hav, saltinntrengning og lengre tørkeperioder truer matsikkerheten til de fattige og forsterker konflikten. Den rikeste og mektigste mann på øya, PHILIP benekter både klimaendringer og urettferdighet og påstår at lathet er årsaken til fattigdom og matmangel blant de innfødte. At de mistet store land- og vannrettigheter ved lureri er noe som ikke skal snakkes om.
En uvanlig begivenhet bringer Philip’s datter JOANNA i kontakt med CLAUDIO og MICHELLE fra de innfødte som hennes familie forakter. Dette, sammen med spenningen fra en voksende monsterstorm som nærmer seg, setter i gang en rekke dramatiske endringer. Øya blir utsatt for store ødeleggelser og isolert fra fastlandet som også har nok med egne problemer. Denne isolasjonen kan bli langvarig og kanskje permanent. Befolkningen på øya blir dermed helt avhengig av egne ressurser.
Den rike delen av befolkningen, den såkalte HIGH people, har inntil nå fått mesteparten av deres varer, unntatt noe lokalt produsert mat, fra fastlandet. De fattige innfødte gruppen (LOW people) står for den lokale matproduksjonen, til eget bruk og for salg til de rike. De rike har imidlertid tilgang til moderne teknologi som er viktig for blant annet deres forsyning med vann og strøm. De har også en fordel ved tilgang til våpen som kompenserer for deres lavere antall.
Etter stormen er denne situasjonen helt endret og befolkningen må velge mellom voldelig konflikt eller samarbeid. Bare gjennom samarbeid kan de overkomme de livstruende ødeleggelser og overleve. Samarbeid vil imidlertid kreve store forandringer. Mange gamle ideer må kastes, sannheten må på bordet og ressursene fordeles på en mer rettferdig måte. På begge sider finnes mange som innser nødvendigheten og er villige å begynne en forandring. Men også folk som ikke vil fire en tomme, som betrakter «den andre siden» med mistenksomhet, frykt og hat. Enhver innrømmelse og endring anses som svakhet og forræderi.
Musikalen ender med et begynnende samarbeid. Om det vil holde og bli varig vil avhenge av at mange nok vil ha tro og vilje til å overkomme fordommer, mistenksomhet, frykt og hat.
Øya er en metafor for verden og budskapet er at empati, samarbeid, kjærlighet, rettferdighet og respekt for naturen er nøkkelen for å kunne overleve, ikke bare klimaendringene men også andre problemer.