Klimapolitisk status for Norge 2020.
Store utfordringer framover.
Norge har ikke klart å nå klimapolitiske målsettinger. Norske utslipp går for lite ned og vi satser for lite på grønn omstilling av arbeidsplasser og økonomi.
Norge starter nye konsesjonsrunder og deler stadig ut nye oljelisenser i sårbare områder i Arktis, og det er et stort politisk flertall for å videreføre dagens skatteregime og støtteordninger for oljenæringa.
Norge satser på å fortsette med uhemmet olje- og gassproduksjon på norsk sokkel og i utlandet, også etter 2050 da verden må være karbonnøytral.
Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) satte høsten 2020 ned et utvalg som skulle arbeide for å påvirke politikere og opinion fram mot Stortingsvalget i 2021. Denne rapporten er en del av utvalgets arbeid. Utvalget har mottatt bidrag fra professor Carlo Aall i Vestlandsforsking, herunder Vedlegg 1 som utvider perspektivet på utslipp.
Rapporten gir først en oversikt over de globale klimautfordringene, i hovedsak basert på arbeidet til FNs klimapanel. En slår deretter fast at klimaendringene allerede har store konsekvenser, også for Norge.
I punkt 3 dokumenteres hvordan norsk klimapolitikk fra 1990 og fram til i dag har feilet i nå definerte utslippsmål. Samtidig satses det på økt oljeproduksjon og fortsatt oljeleting, i strid med FNs anbefaling om å la oljen ligge (punkt 4 og 5). En viser videre hvordan store prosjektplaner knyttet til karbonfangst og lagring vil bidra minimalt til å løse utfordringene i det kommende tiåret (punkt 6). Samtidig satses det på ‘grønnvasking’ av videre oljevirksomhet mens regjeringen gjennom eierskapet i Equinor godkjenner omfattende aktivitet og investering i oljevirksomhet i utlandet (punkt 7).
Punkt 8 gir en oversikt over partienes voteringer i Stortinget knyttet til noen klimarelaterte saker som har vær til behandling i den siste sesjonen.
Punkt 9 behandler de utfordringene som vil ligge i fortsatt vekst og økt forbruk i industrialiserte land, og hvordan slik vekst kan være i strid med landenes globale ansvar. Deretter, i punkt 10, gis en punktvis oversikt over hva BKA mener bør omfattes av en ansvarlig klimapolitikk for å møte de kolossale utfordringene som ligger foran oss.
Kontaktpersoner:
Ola Dimmen, leder BKA Trondheim oladim@online.no
Alf Engdal, BKA Trondheim alf.engdal@hotmail.no
Innhold
1 Den globale klimakrisa.
1.1 Verden er ikke i rute til å nå klimamålene.
1.2 Fossile energiressurser må ligge.
1.3 Både 1,5 og 2 grader krever store og raske utslippskutt.
1.4 Virkningene av 1,5°C global oppvarming blir svært alvorlige.
1.5 Verden er inne i en utvikling der verken 1,5 grader eller 2 grader er realistisk.
1.6 Ukontrollerbar global oppvarming vil ødelegge framtida for livet på kloden.
2 Skadevirkningene i Norge er her allerede.
2.1 Klimaendringene rammer Svalbard dramatisk.
2.2 Landbruket vil berøres direkte av klimaendringer og står overfor store utfordringer.
2.3 Dagens infrastruktur er ikke bygget for å tåle et varmere og villere vær.
2.4 Permafrost tiner også på norsk fastland.
2.5 Klimaendringene har konsekvenser for norske fiskerier.
3 Norsk klimapolitikk 1990–2020 er historien om mål som ikke ble nådd.
3.1 Partiene hadde ambisiøse planer om å kutte utslipp allerede i perioden 1990–2000.
3.2 Norge har redusert sine klimagassutslipp mye mindre enn EU og våre naboland.
3.3 Målsettingene i klimaforlikene av 2008 og 2012 ble ikke nådd.
3.4 Norske utslipp har falt noe de siste åra.
3.5 Statsbudsjettet for 2021 legger opp til bare ca. 21% reduksjon i 2030.
4 Norsk oljeproduksjon.
4.1 Historikk og planer.
4.2 Fortsatt oljeproduksjon er ikke lenger en forutsetning for norsk velferd og vekst.
4.3 Regjeringens oljeskattepakke under koronakrisa forlenger oljesatsinga i norsk økonomi.
5 Oljeleting.
5.1 23. og 24. konsesjonsrunder åpnet for ytterligere oljeleting i Barentshavet.
5.2 Regjeringen vil ta opp mest mulig olje.
5.3 Vi borer i sårbare naturområder ved iskanten.
5.4 Klimasøksmålet mot staten.
6 Karbonfangst og lagring (Carbon Capture and Storage, CCS).
6.1 «Månelandingen» på Mongstad ble for dyr.
6.2 Regjeringen støtter nye prosjekter med CCS.
6.3 Karbonfangst og lagring blir et relativt lite bidrag til å redusere norske klimagassutslipp.
6.4 Globalt vil ikke CCS kunne kompensere for fortsatt bruk av fossile energiressurser.
7 Statens eierskap i Equinor.
7.1 Staten som majoritetseier i Equinor.
7.2 Equinor vil være et oljeselskap med fornybar som «attåtnæring» i lang tid framover.
7.3 Equinor bruker havvind og hydrogen til å grønnvaske sin fossile produksjon.
7.4 Norsk grønnmaling kan komme i konflikt med nye EU-regler.
7.5 Equinor driver feilinformasjon i kampanjer og dialogmøter med unge.
7.6 Enova-midler som går til Equinor bremser fornybar omstilling.
7.7 Store penger er tapt.
7.8 Equinor er medlem av American Petroleum Institute som motarbeider klimavitenskap.
7.9 Statens pensjonsfond Utland.
8 Partienes klimapolitikk 2014–2020.
9 Vekst, forbruk og ressurser.
9.1 Vi bruker opp ressursene på jorda og lever ikke bærekraftig.
9.2 Norsk politikk legger opp til fortsatt sterk vekst både i privat og offentlig forbruk.
9.3 Utviklingslandene har krav på en større del av ressursene.
9.4 Norge må bidra vesentlig til ren energi i utviklingsland.
9.5 Norge må prioritere sterkere for å beholde velferdsstaten.
10 Store utfordringer framover.
10.1 Den globale klimasituasjonen.
10.2 Grunnlov og verdier.
10.3 Olje.
10.4 Ressurser og bærekraft.
10.5 Norske utslipp og Norges klimaregnskap.
10.6 Grønn omstilling.
13 Vedlegg 1. Tre systemgrenser for å beskrive utslipp av «norske» klimagasser.
1 Den globale klimakrisa.
1.1 Verden er ikke i rute til å nå klimamålene.
FN viser i sin spesialrapport om 1,5-graders global oppvarming at verden må begrense global oppvarming mest mulig ned mot 1,5 grader.1)
Med dagens utslippsnivå, vil verden med 66 % sannsynlighet nå 1,5 grader global oppvarming allerede om knapt 10 år.2)
1.2 Fossile energiressurser må ligge.
FNs klimapanels 3. hovedrapport slo i 2014 fast at 75 % av verdens kjente kull- og oljereserver må bli liggende i bakken hvis vi skal nå de overordnede klimamålene.3)
Norge leter likevel etter mer olje og har ingen planer om å la olje og gass ligge av klimahensyn.
1.3 Både 1,5 og 2 grader krever store og raske utslippskutt.
For å begrense gjennomsnittlig global oppvarming til 2 grader, må de globale utslippene reduseres med 12–15 Gtonn CO2- ekvivalenter innen 2030. For 1,5 grader er det tilsvarende tallet over dobbelt så stort og utgjør over 50 % av utslippene. Det tilsvarer en årlig reduksjon på ca. 7 %.17)
1.4 Virkningene av 1,5°C global oppvarming blir svært alvorlige.
De negative effektene av 1,5°C oppvarming på ressursgrunnlag, mat og vannforsyning, menneskelig helse og sikkerhet, infrastruktur og økonomisk stabilitet vil være store sammenlignet med i dag.1) 4)
Konsekvensene av en oppvarming til 2°C blir betydelig verre og sannsynligvis katastrofale.
Gevinsten ved å begrense oppvarmingen til 1,5o sammenlignet med 2o, vil være betydelige. Det vil bli mindre ekstremvær, havstigning, fattigdom, vannmangel, færre klimaflyktninger og vi vil kunne redde en del av jordas korallrev.1) 4)
Dramatisk skadde økosystemer fører til utryddelse av arter som aldri vil kunne komme tilbake, selv om temperaturen skulle synke.1)
1.5 Verden er inne i en utvikling der verken 1,5 grader eller 2 grader er realistisk.
Hvis alle lovede utslippskutt som er innmeldt til Parisavtalen blir gjennomført, vil verden likevel gå mot en global oppvarming på 3,2 grader.6)
Etter klimatoppmøtet i Madrid i 2019 fortsetter landene å produsere og forbruke fossil energi i et omfang som styrer verden mot klimakatastrofe.6)
1.6 Ukontrollerbar global oppvarming vil ødelegge framtida for livet på kloden.
Våre etterkommere kan oppleve sammenbrudd i menneskers samfunn og velferd, og bremser vi ikke klimaendringene kan verdensøkonomien bryte sammen. Store verdier vil forsvinne og norsk næringsliv og norsk økonomi blir sterkt rammet. Størstedelen av Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er investert i aksjer og verdipapirer internasjonalt, og disse investeringene kan bli verdiløse.
Figuren på neste side er en forenklet versjon av en figur i FNs ‘Emission Gap Report 2019’ og viser nødvendige utslippskutt for å nå FNS klimamål. Oppdatert og fullstendig grafisk framstilling står på side 27 i Emission Gap Report 2020.17)
2 Skadevirkningene i Norge er her allerede.
Bare de siste ti årene har antall naturskadehendelser i Norge økt med 169 prosent.7)
2.1 Klimaendringene rammer Svalbard dramatisk.
Oppvarminga av Svalbard er seks ganger større enn den globale temperaturøkningen.8)
En del av nedbøren som før kom som snø, kommer nå som kraftige regnbyer som forårsaker erosjon, flom og ødeleggelser. Permafrosten har begynt å tine og bidrar til at bygninger og infrastruktur er truet av erosjon, jordras, m.m.
2.2 Landbruket vil berøres direkte av klimaendringer og står overfor store utfordringer.
Mange bønder opplever store problemer med skader på jordbruksareal pga. flom og skred og tørke. Det er også en økende forekomst av plante- og dyresykdommer.
Noen steder kan få lengre vekstsesong, men økt nedbør gir vanskeligere dyrkningsforhold.9).
2.3 Dagens infrastruktur er ikke bygget for å tåle et varmere og villere vær.
Det kreves massive tiltak for å bremse klimaendringene, men også massive tiltak for å tilpasse oss de klimaendringene som allerede er her. Mange kommuner er altfor dårlig forberedt på dette, og bare vedlikeholdsetterslepet på avløpsanleggene for overvann er anslått til 170 milliarder kroner.10)
2.4 Permafrost tiner også på norsk fastland.
50 prosent av permafrosten i Norge er forsvunnet siden 1950 tallet, mest i Finnmark og i høyfjellet. Dette er en del av den globale utviklingen der forskerne frykter at klimagassutslipp fra opptint permafrost kan sette i gang en selvforsterkende global oppvarming.11)
2.5 Klimaendringene har konsekvenser for norske fiskerier.
Klimaendringene og varmere hav har store konsekvenser for norske fiskerier. Noen arter, f. eks. lysing, er i vekst, mens andre arter f. eks. polartorsk er sterkt truet. Sårbarhetsanalysene viser hvor viktig det er å stoppe klimaendringene før konsekvensene blir for alvorlige.12)
3 Norsk klimapolitikk 1990–2020 er historien om mål som ikke ble nådd.
3.1 Partiene hadde ambisiøse planer om å kutte utslipp allerede i perioden 1990-2000.
Stortingsmelding nr. 46 (1988–1989) var den offisielle norske oppfølgingen av rapporten «Vår felles framtid» fra Brundtland-kommisjonen.13)
Debatten i Stortinget i 1989 om denne stortingsmeldinga viser at SP ville redusere utslippene med 50 % innen år 2000, H ville stabilisere på 1989-nivå innen 2000, KrF mente dette burde skje innen 1995, SV innen 1993, og Ap ville ha enda raskere reduksjon enn det regjeringa la opp til.14)
Med Norges første klimamelding (Stortingsmelding nr. 114 1995–1996) vraker Brundtland III-regjeringen målet om å stabilisere norske utslipp på 1989-nivå innen 2000. Ifølge stortingsmeldingen var økningen i utslipp fra norsk oljeutvinning hovedårsaken til at dette ikke ville la seg gjennomføre.15)
3.2 Norge har redusert sine klimagassutslipp mye mindre enn EU og våre naboland.
I perioden 1990-2020: Norge ned 2,3 %, Sverige ned 30 %, EU ned 24 %.16)
3.3 Målsettingene i klimaforlikene av 2008 og 2012 ble ikke nådd.
Norske utslipp i 2019 var på 50,6 Mt.8) Det er 4,0 Mt over målet fra 2008 og ca. 10 Mt over målet fra 2012.15) Figur under fra Carlo Aall, se Kap. 12 – VEDLEGG 1.
Femte klimamål (2018) – Klimaloven §3: ‘…..utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 % fra referanseåret 1990’. §4: ‘…reduseres i størrelsesorden 80 til 95 % i 2050 fra utslippsnivået i referanseåret 1990.’
Kommentar: Disse måltallene er endret i 2020 til 50–55 % for 2030 og 90–95% for 2050.
3.4 Norske utslipp har falt noe de siste åra.
Reduksjonen fra 2018 til 2019 var på 1,8 Mt eller ca. 4 %. Mye av dette skyldes satsing på el-bil og noe av reduksjonen skyldes også innblanding av biodrivstoff i diesel. 17 % av biodrivstoffet i 2019 kom fra importert palmeolje.16) Det meste av biodrivstoff har tvilsom klimaeffekt, produsert i konkurranse med mat og ved hogst av regnskog.18)
Vi kan kanskje få en tilsvarende reduksjon fra 2019 til 2020, bl.a. på grunn av korona-epidemien.
3.5 Statsbudsjettet for 2021 legger opp til bare ca. 21 % reduksjon i 2030.
Hvis tiltakene som ligger inne i statsbudsjettet for 2021 blir videreført, kan norske utslipp bli redusert med 21 % i 2030. Det er langt fra målsettingen på 55 % reduksjon innen 2030 som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 7 % fra 2020.19)
Halvparten av reduksjonene i norske klimagassutslipp skal skje med kjøp av klimakvoter i kvotepliktig sektor, men Norge har også kjøpt klimakvoter som kan brukes i ikke-kvotepliktig sektor. Slike «fleksible mekanismer» er altså klimakvoter som kan brukes hvis klimamålene ikke kan nås i 2030.19)
4 Norsk oljeproduksjon.
Eksisterende prognose for videre oljeproduksjon fram mot 2030 er vist under. I gjennomsnitt for perioden 2020–2030 regner en med en årsproduksjon som er 8 % over volumet for 2019.
Norsk olje bidrar med globale utslipp tilsvarende 500 Mtonn CO2 per år. Det er 10 ganger mer enn nasjonale utslipp.
Det foreligger så langt ingen plan for utfasing av oljeproduksjon i Norge. En rask utfasing er helt nødvendig dersom Norge skal bidra til å nå FNs klimamål.
Spørsmålet om hvilke land som skal ha rett til å ta opp de siste fossile ressursene verden kan bruke, bør være et viktig spørsmål i FNs klimaforhandlinger.
Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2015–2030.20)
Oppdatert: 12.05.2020. Kilde: Oljedirektoratet (gass er normalisert til 40 MJ)
4.2 Fortsatt oljeproduksjon er ikke lenger en forutsetning for norsk velferd og vekst.
Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) øker nå mest pga. avkastningen og over halvparten av fondets verdi er til nå tjent på investeringer i aksjer, renter og eiendom. 21)
Oljeinntekter som vi bruker i statsbudsjettet til velferdstiltak, kommer fra avkastningen og ikke fra nye innskudd i fondet. (Handlingsregelen)
Global oppvarming truer verdiene i Oljefondet og selve grunntanken bak opprettelsen av fondet – at framtidige generasjoner skal nyte godt av oljeinntektene og kunne bruke verdiene i fondet til samfunnsbygging og velferd.
4.3 Regjeringens oljeskattepakke under koronakrisa forlenger oljesatsinga i norsk økonomi.
I juni 2020 frigjorde regjeringen 100 milliarder hos oljeselskapene til nye investeringer i oljeprosjekter. Skattepakken bidrar til å forsterke oljesatsinga i norsk økonomi og til å utsette nødvendig grønn omstilling i oljenæringa og leverandørindustrien.22)
5 Oljeleting.
5.1 23. og 24. konsesjonsrunder åpnet for ytterligere oljeleting i Barentshavet.
Oljeleting i Norge styres av nummererte konsesjonsrunder samt tildelinger i såkalte «modne områder» (TFO-runder).
Selv om FNs hovedrapport i 2014 viste at 75 % av verdens fossile energiressurser må ligge, åpnet Norge 23. konsesjonsrunde bare 5 mnd. etter at vi underskrev Parisavtalen i 2015.23)
Da Stortinget fattet vedtak om å åpne Barentshavet sørøst i 23. konsesjonsrunde, unnlot regjeringen å informere om at oljeboring i Barentshavet ville bli ulønnsom med en oljepris under 84 dollar fatet.26)
Konsesjonsrunde 24 er ferdig gjennomført og konsesjonsrunde 25. er utlyst med søknadsfrist for oljeselskapene 23.02.2021. Utlysningen omfatter store nye områder, herunder 24 blokker nord for 74. breddegrad.
Miljødirektoratet er kritisk til at regjeringen har utelatt vurderinger av klimarisiko og økonomisk risiko i høringsnotatet for 25. konsesjonsrunde.25)
5.2 Regjeringen vil ta opp mest mulig olje.
Det lyses hvert år ut mange ‘modne’ leteområder i såkalte TFO-runder. Regjeringen lyste ut 69 nye lisenser bare i 2020 og gir tydelig signal om at all lønnsom olje skal opp uten hensyn til klima.27)
5.3 Vi borer i sårbare naturområder ved iskanten.
Totalt har Regjeringen åpnet 147 blokker i Barentshavet der 17 blokker ligger nord for 74 breddegrad og 34 blokker ligger i Barentshavet sørøst.28)
Et stort antall av de utlyste blokkene ligger nord og øst for det miljømyndighetene i 2020 anbefalte som ‘Iskanten’.29)
Iskantsonen er først og fremst definert ut fra oljeinteresser og ikke på grunnlag av faglige råd.30)
Iskantsonen som er vedtatt, sikrer ikke varig vern av natur og klima. Den kan forandres på nytt og til det verre om 4 år.29)
5.4 Klimasøksmålet mot staten.
Konsesjonsrunde 23. utløste søksmål mot staten som startet november 2017. Greenpeace og Natur og Ungdom var saksøkere og Besteforeldreaksjonen og Naturvernforbundet gikk senere inn som partshjelpere.24)
I desember 2020 avsa Høyesterett dom i klimasøksmålet, og staten fikk medhold. Hans Petter Graver, professor i jus ved UiO, mener dommen er bakstreversk. Dommen gir myndighetene fritt spillerom til å åpne nye oljefelt, og den gir fortsatt oljelobbyen mulighet til sterk politisk påvirkning.51)
Miljøorganisasjonene vurderer å anke dommen til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg bl.a. fordi §112 framhever at retten til et levelig klima og miljø er en menneskerett.
6 Karbonfangst og lagring (Carbon Capture and Storage, CCS).
6.1 «Månelandingen» på Mongstad ble for dyr.
Det store fullskala renseanlegget på Mongstad som Stoltenberg i 2007 kalte «vår månelanding», ble ikke gjennomført fordi det ble for dyrt.
Testsenteret for CCS som ble etablert fungerer relativt godt og teknologien er på plass.31)
6.2 Regjeringen støtter nye prosjekter med CCS.
Regjeringen går nå inn for å støtte et CCS-prosjekt med en estimert kostnadsramme på 25 mrd. kroner, herav 8 mrd. til drift i perioden 2025–2035. Rammen omfatter fangst av CO2 fra Norcems fabrikk i Brevik og fra søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo med frakt til Kårstø og underjordisk lagring i fjell. Målet er en årlig reduksjon på 400 000 tonn i Brevik med virkning fra tidligst 2024 og maksimalt 400 000 tonn fra Klemetsrud, samlet maksimalt 4,8 Mtonn fram til 2030. Staten vil bare gi støtte med halvparten av investeringene til rensing av Forbrenningsanlegget for avfall på Klemetsrud i Oslo forutsatt at Oslo kan skaffe resten av investeringsmidlene gjennom EU eller på annen måte. 32)
6.3 Karbonfangst og lagring blir et relativt lite bidrag til å redusere norske klimagassutslipp.
Samlede utslipp fra Norge i 10-årsperioden fram til 2030, forutsatt 7 % reduksjon per år, er 367 Mtonn. Dersom CCS-innstillingen blir vedtatt av Stortinget, vil det altså bidra med ca. 1,3 % reduksjon i neste 10-årsperiode (4,8 Mtonn / 367 Mtonn: se forrige avsnitt).
CCS kan bli viktig på lang sikt, men det er ikke CCS som vil redde oss på kort sikt.
6.4 Globalt vil ikke CCS kunne kompensere for fortsatt bruk av fossile energiressurser.
Den verdenskjente forskeren Vaclav Smil viser til at FNs klimapanel har beregnet at verden må bygge mellom 3 og 14 nye fullskala anlegg for CCS hver uke i 30 år hvis vi skal fjerne nok CO2 med dagens forbruk. En slik industri må da bli 2-4 ganger så stor som dagens oljeindustri. Han mener redusert forbruk av energi er eneste løsningen.33)
7 Statens eierskap i Equinor.
7.1 Staten som majoritetseier i Equinor.
Som eier av Equinor (67 %) godkjenner regjeringen at selskapet hovedsakelig satser fossilt både i Norge og i utlandet og at selskapet bruker fornybare prosjekter til grønnvasking.
7.2 Equinor vil være et oljeselskap med fornybar som «attåtnæring» i lang tid framover.
Fornybare prosjekter kommer i tillegg til og ikke til erstatning for fortsatt satsing på olje og gass på norsk sokkel og i utlandet.34)
Bare 4 % av Equinors investeringer i 2018 var innen fornybar energi.34)
I 2030 er planene at fornybar energiproduksjon bare skal utgjøre mellom 15–20 prosent av investeringene i Equinor.35)
Equinor har planer om å produsere bare 12–16 GW fornybar energi i 2035. Til sammenligning har det danske selskapet Ørsted ambisjoner om å produsere 20GW i løpet de nærmeste 5 årene. 35)
7.3 Equinor bruker havvind og hydrogen til å grønnvaske sin fossile produksjon.
Havvind-energi fra Hywind-Tampen skal brukes til trykkstøtte i oljebrønner for å få opp mer av haleproduksjonen på Gullfaks-feltet.36)
Equinor har store planer om hydrogenproduksjon fra gass, og de påstår at de skal eksportere «ren gass». Produksjon av hydrogen fra metangass gir imidlertid store mengder CO2 som biprodukt, og man må gjennomføre kostbar karbongangst og lagring (CCS).
Equinor ønsker derfor å starte hydrogenproduksjon fra gass uten CCS i en oppstartsfase med ikke definert varighet.37)
Hydrogenproduksjon fra gass vil binde Norge til «oljemasta» i lang tid og beslaglegge forskningsmidler og investeringer. Vi burde heller satse for fullt på rein hydrogenproduksjon med elektrolyse av vann. Her foregår det mye utvikling og forskning som trenger støtte og investeringer. F. eks. Asko i Trondheim har utviklet teknologi til produksjon av hydrogen med solkraft.
7.4 Norsk grønnmaling kan komme i konflikt med nye EU-regler.
De nye reglene heter «EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter». Finansiell støtte skal bare gis til arbeid som bidrar vesentlig til å stanse klimaendringene og det gis ikke støtte til prosjekter som forlenger levetiden til fossil energi. Det er lite trolig at EU vil definere havvind og strøm fra land til oljeplattformer som bærekraftig.38)
Norges drøm om å få støtte til karbonfangst og lagring ved hydrogenproduksjon fra gass, henger trolig også i en tynn tråd.
7.5 Equinor driver feilinformasjon i kampanjer og dialogmøter med unge.
Equinor hevder å være «på lag» med klimastreikende barn og unge, men står i praksis for det stikk motsatte av det klimastreikende krever. Selskapet leter stadig etter mer olje og har ingen planer om å begrense produksjonen av hensyn til global oppvarming og klima.39)
Misvisende reklamekampanjer om Equinors grønne profil har pågått over lang tid, og eierne, dvs. staten ved regjeringen, aksepterer dette.
7.6 Enova-midler som går til Equinor bremser fornybar omstilling.
I 2019 fikk Equinor 2,3 milliarder til Hywind-Tampen av Enova sitt budsjett på 5,6 milliarder.40)
Dette betyr at Enova kunne gi mindre støtte til solceller, etterisolering av hus, jordvarme, osv.
Equinor har kastet bort store summer på forurensende og miljøfarlig oljeproduksjon i utlandet.
Hadde regjeringen gitt Statoil/Equinor beskjed om å plassere hele statens fortjeneste fra norsk sokkel inn i oljefondet og ikke investere i utenlandske prosjekter, ville oljefondet ha inneholdt 900 milliarder mer.41)
Equinor er fortsatt tungt inne i skiferolje i USA, tungolje på Mariner-feltet i Storbritannia og Peregrino-feltet i Brasil og de har planer om å starte med skiferolje i Argentina.42) 41)
7.8 Equinor er medlem av American Petroleum Institute som motarbeider klimavitenskap.
API er en mektig amerikansk lobbyorganisasjon for oljeselskaper som har som hovedformål å fremme interessene til oljeindustrien og spre tvil om klimavitenskap.
Senest i mars i 2020 bestemte Equinor at selskapet skulle fortsette sitt mangeårige medlemskap i API. Equinor bidrar på denne måten til å finansiere APIs arbeid for å undergrave Parisavtalen og FNs klimapanel.43)
8 Partienes klimapolitikk 2014–2020.
Tabellen gir en oversikt over voteringer i Stortinget knyttet til noen av de klimarelaterte sakene som har vært til behandling i perioden. Se samme tabell med referanser HER.
9 Vekst, forbruk og ressurser.
9.1 Vi bruker opp ressursene på jorda og lever ikke bærekraftig.
Menneskeheten bruker på nåværende tidspunkt opp naturressursene 1,7 ganger fortere enn det planeten klarer å regenerere dem. For Norge er det tilsvarende tallet over 3-gangen. 44)
I forbruk ligger Norge høyest i Europa sammen med Luxemburg. 45)
Samtidig er Norge blant de dårligste til å resirkulere de ressursene vi tar ut. Vi resirkulerer mellom 2 og 3 prosent av uttaket. Det tilsvarende tallet globalt er rundt 9 prosent. 46)
9.2 Norsk politikk legger opp til fortsatt sterk vekst både i privat og offentlig forbruk.
I regjeringens Perspektivmelding av 2013 anslår OECD en gjennomsnittlig årlig vekst i BNP for Norge for perioden 2011 til 2030 på 2,9 prosent, med ytterligere årlig vekst på 1,9 prosent for perioden 2030–2060. Samlet vil dette si at BNP i 2060 vil ligge 2,5 ganger høyere enn i 2020. I Perspektivmeldingen av 2017 er tallene tatt noe ned, men det legges opp til en fortsatt økonomisk vekst.47)
Tanken om økonomisk vekst samtidig som utslipp reduseres hviler tungt på forventningen om at ny teknologi skal bidra i vesentlig grad. Dette er delvis ‘riktig’ men langt fra svar på problemet.48)
Ny perspektivmelding fra regjeringen kommer vinteren 2021.
9.3 Utviklingslandene har krav på en større del av ressursene.
Utviklingslands rettmessige behov for å øke levestandarden i store grupper av befolkningen, kombinert med befolkningsvekst, gjør det nødvendig å redusere industrilandenes forbruk vesentlig. Utviklingslandene har krav på en relativt stor andel av klodens gjenværende karbonbudsjett.
9.4 Norge må bidra vesentlig til ren energi i utviklingsland.
Norge har bygget sin rikdom på olje og gass. I det ligger det en forpliktelse til å bidra i utviklingslandenes overgang til ren energi. Norge må kutte i eget forbruk og bidra til å finansiere store utslippskutt i land som har mindre ansvar for klimakrisen enn det Norge selv har.49)
9.5 Norge må prioritere sterkere for å beholde velferdsstaten.
Norge kan ikke basere seg på fortsatt vekst og økt forbruk. Samtidig må vi opprettholde en godt fungerende velferdsstat for å ta vare på dem som har behov for det. Dette vil kreve en omfattende endring i skatte- og avgiftspolitikken og en sterkere vilje til prioritering både nasjonalt og internasjonalt.
En godt fungerende velferdsstat gjør befolkningen mer endringsvillig og gjør også grønn omstilling til bærekraftig forbruk og fornybar energibruk lettere.
9.6 Statens pensjonsfond Utland.
Kommende generasjoner kan hente penger fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) til velferd selv om oljevirksomheten blir avviklet.
Penger til velferdsordninger kommer fra avkastningen av Oljefondet, ikke direkte fra nye innskudd. Veksten i Oljefondet de siste årene har i stor grad kommet fra investeringer med god avkastning, og nye innskudd til fondet utgjør en stadig mindre del av den samlede veksten i fondets verdier. Hvis vi avvikler norsk olje- og gassproduksjon, vil kommende generasjoner fortsatt kunne bruke av avkastninga av Oljefondet til velferdsordninger. (Innenfor Handlingsregelen.)
10 Store utfordringer framover.
10.1 Den globale klimasituasjonen.
På klimatoppmøtet i desember, Climate Ambition Summit 2020, oppsummerte FNs generalsekretær den globale klimasituasjonen. Han sa at CO2-nivåene på kloden er skyhøye og at kloden står foran en temperaturøkning på 3 grader innen utgangen av vårt århundre hvis verdens land ikke endrer kurs.50)
Stortinget må følge oppfordringen fra FNs generalsekretær og erklære nasjonal klimakrise til vi har oppnådd klimanøytralitet.50)
Det er bra at mange kommuner og fylker har erklært klimakrise.
Som nasjon må vi gjøre vårt ytterste for å løse klima- og naturkrisa og for å hindre en framtidig klimakatastrofe.
- § 112 i Grunnloven forplikter myndighetene til å ta vare på klimaet og livsgrunnlaget på jorda for kommende generasjoner. Grunnloven gjelder også for norsk oljevirksomhet både innenlands og utenlands.
Partier bør følge odelsprinsippet og overlate jorda til kommende generasjoner i minst like god stand som vi fikk den selv. (Odelsprinsippet).
Sentrale krav fra klimastreikende barn og unge må innarbeides i partienes programmer og utformes til praktisk politikk: Kutte 55 prosent av norske utslipp innen 2030, ingen nye letelisenser etter olje og gass, vise internasjonal solidaritet med klimastreikere slik at ingen klimastreikere må bli forfulgt av sine myndigheter, Norge må gi 65 milliarder i klimafinansiering årlig og forplikte seg til å motarbeide tap av naturmangfold.
Norske politiske partier må etterleve noen fundamentale grunnverdier: Følge opp forpliktelser og løfter gitt før valg, samfunnsbygging for en trygg framtid, barns rettigheter til et godt miljø og et levelig klima, solidaritet med de svake og mellom generasjonene, forvalteransvar for skaperverket, respekt for menneskerettigheter og internasjonale avtaler.
Regjeringa må styre etter føre-var prinsippet og ikke ignorere klima- og miljøfaglige råd og advarsler, spesielt de som handler om oljevirksomheten i nordområdene.
Myndighetene har ansvar for samfunnssikkerheten. Storting og regjering må sørge for tiltak som minimerer risiko for ødeleggende konsekvenser av klimaendringene.
Norge må la det meste av olje og gass ligge ubrukt slik som FNs klimapanel angir i 3. hovedrapport fra 2014.
Norge må stanse all oljeleting og avvikle fordelene og støtteordningene til oljenæringa. (Petroleumskatteregimet.)
Norge har en svært lite effektiv oljevernberedskap i Arktis ifølge Riksrevisjonens rapport av 26.03.2019. All oljeaktivitet som foregår uten forsvarlig oljevernberedskap, må stanse straks.
Klimarettferdighet, bl.a. at fattige land skal disponere det meste av klodens gjenværende karbonbudsjett, må være retningsgivende for norsk oljepolitikk.
Vår generasjon har ingen rett til å ødelegge eller bruke opp natur og ressurser som framtidige generasjoner skal overta.
Myndighetene må legge til rette for at befolkningen kan ha en bærekraftig livsførsel som ikke medfører uopprettelige skader på klima, natur og ressursgrunnlag verken nasjonalt eller globalt. Spesielt skadelig forbruk må reguleres både innen reiseliv og import av forbruksvarer.
10.5 Norske utslipp og Norges klimaregnskap.
Norge må redusere nasjonale klimagassutslipp med minst 55 % innen 2030.
Norge må arbeide for at utslipp fra internasjonal flytrafikk og skipsfart skal måles og registreres. Forurenser må betale, og eierne og brukerne må dekke utgiftene til å hindre eller fjerne forurensingen.
Klimagassutslipp fra produksjon og transport av importerte varer må telle med i Norges klimaregnskap (indirekte utslipp). Befolkningen må opplyses om ressursbruk og arbeidsforhold i produksjonslandene.
Produksjon av biodrivstoff fra palmeolje har store negative konsekvensene for natur og klima, og Norge må stanse all bruk av slikt drivstoff.
Norge må bruke mer midler fra oljefondet til å gjennomføre fornybar omstilling av samfunnet og skape nye grønne arbeidsplasser.
Teknologinasjonen Norge har kunnskap og økonomi til å satse mye mer på forskning: Nye batterityper, solenergi og annen fornybar energiproduksjon, bedre og sikrere infrastruktur for el-biler og hydrogen, mer økologisk og bærekraftig selvforsyning.
Statlige insentiver og økonomisk støtte må flyttes fra olje til ny bærekraftig næringsvirksomhet.
Vi må satse mye mer på energisparing og ikke bare på energieffektivisering, og vi må økonomisere sterkere med energibruken. Vi må slutte å bygge ut mer energiproduksjon for å levere billig energi til datasentre som produserer kryptovaluta.
Vi må bygge ut ikke-forurensende transport og satse på kollektivtrafikk, jernbane, elektriske ferger og busser, marin hydrogenteknologi.
Vi må stanse tapet av naturmangfold gjennom å stoppe utbygging av unødvendige motorveier og store flyplasser og begrense plasskrevende hytteområder og landbasert vindkraft.
Karbonfangst og lagring (CCS) vil aldri kunne kompensere for fortsatt bruk av fossile energikilder, men kan brukes på nødvendige industriprosesser, som f. eks. sementproduksjon og avfallshåndtering. Utfordringer og risiko ved langtids lagring av CO2 må klargjøres og tallfestes.
Norge må satse på ren hydrogenproduksjon gjennom elektrolyse av vann og ikke forlenge oljealderen med hydrogenproduksjon fra gass som innebærer omfattende og kostbar bruk av CCS.
Norge har ferdigutviklet teknologi for hydrogenproduksjon med solkraft og bør kunne eksportere både storskala og småskala produksjonsenheter til fattige land med mye sol og svak infrastruktur.
De politiske partiene må innse at ideen om mindre forbruk og «ned-vekst» har økende støtte i befolkningen. De må også forstå at nye velgergrupper trolig vil unngå partier som ikke satser nok fornybart og som ønsker å ta opp alle fossile ressurser stikk i strid med Parisavtalen og gjeldende klimavitenskap. De må tenke på historiens dom over partiene som hadde makt – men som manglet vilje – til å redde framtida.
11 Konklusjon.
Norsk politikk står overfor store utfordringer som i langt større grad burde vært adressert i inneværende stortingsperiode. Det er ingen tid å miste når det gjelder å ta tak i utfordringene i neste periode.
12 Kilder.
1) ’Spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming.’ Miljødirektoratet 2018.
2) ’Karbonbudsjettet.’ Olav A. Øvrebø, Energi og Klima 30.04.2020.
3) ’Klimapanelet: La oljen ligge, forbruket må ned’. Ole Mathismoen, Aftenposten 6.04.2014
4) ‘Virkninger av 1,5 °C global oppvarming’. Miljødirektoratet Faktaark M1117 2018.
5) ‘Emission gap report 2020, del 3. ‘ UN Environment program.
6) ’Verden er på veg mot en temperaturøkning på 3,2 grader’. Elise Kjørstad, Forskning.no 26.11.2019
7) ‘Mener kommuner må få mer støtte til ekstremvær: -Situasjonen er svært kritisk’. Tiril Mettesdatter Solvang, NRK 9.11.2020
8) ‘Ferske klimatall visere dramatisk temperaturøkning på Svalbard. Amalie Kvame Holm, Metereologisk Institutt 24.11.2020.
9) ‘Klimatilpasning i landbruket’. Miljødirektoratet 19.01.2020.
10)‘Norge er ikke forberedt på stormen som kommer’. Div. medlemmmer i «Skift», Teknisk ukeblad 15.12.2019.
11) ‘Permafrosten – den langsomme karbonboblen som tiner.’ Lars Ursin, Energi og Klima 3.12.2019.
12) ‘Fiskeribestandene i norsk havområder: Hvem taper og hvem vinner når havet blir varmere?’ Huse og Kjesbu, Havforskningsinstituttet 11.06.2020.
14) ’Hysj, klimapolitikken jubilerer i år.’ Gunnar Mathisen, VG 8.12.2014.
15) ’Norsk klimapolitikk 1987-2015.’ Lan Marie Nguyen Berg, Cicero 17.02.2015
16) ‘Norges Utslipp’. Klimavakten, Energi og Klima 2019.
17) ‘Emission Gap Report 2020’. UNEP desember 2020.
18) ’Dette mener Regnskogfondet om palmeolje i biodrivstoff’. Regnskogfondet 2020.
19) ‘Statsbudsjettet avdekker store klimagap’. NTB/ABCnyheter, 7.10.2020.0
20) ‘Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2015-2030’. Norsk Petroleum 2019.
21) ‘Dette er oljefondet’. Norges Bank 2020.
22) ‘Slik blir endringene i oljeskatten’. NRK, 8.06.2020.
23) ‘Tildeling av leteareal i 23. konsesjonsrunde.’ Olje-og energidepartementet 18.05.2016
24) ‘Klimasaken til Høyesterett.’ BKA 24.02.2020
25) ‘Miljødirektoratets vurdering av forslag til blokkutlysing i 25. konsesjonsrunde.’ 26.08.2020
26) ‘Ro, ro Borten Moe’. Lars Haltbrekken, Ytring NRK 9.11.2020.
27) ‘ Regjeringen deler ut 69 oljelisenser i årets TFO-runde.’ Marius Lorentzen, E24 14.01.2020.
28) ’Iskanten setter grenser for petroleumsaktivitet i nord. Tone Bjørndal, Energi og Klima 11.02.2020
29) ’Stortingsflertall åpner for å endre iskanten om fire år.’ Eide, Honningsøy, Molde, NRK 8.06 2020
30) ‘Sterke reaksjoner på regjeringens iskantløsning.’ NTB/Dagsavisen 23.04.2020
31) ’Månelandingen» – endelig?’ Tore Killingland, Energi og Klima 14.03 2018.
32) ‘Kvalitetssikring (KS2) av tiltak for demonstrasjon av fullskala CO2-håndtering.’ Regjeringen 24.06.2020
33) ‘Ser bare en løsning på Klimakrisen’. Vaclav Smil, TV2 22.06.2019
34) ‘Hvor fornybart er Equinor?’ Anne Jortveit, Energi og Klima 11.03.2020.
35) ‘Equinor – fortsatt et oljeselskap med fornybar som «attåtnæring».’ Anders Bjartnes, Energi og Klima 6.02.2020.
36) ‘Om Equinor ikke snubler, er mulighetene enorme. Erik Martinussen, Teknisk Ukeblad 22.08.2019.
37 ) ‘Equinor vil lage hydrogen fra gass – ber om å slippe CO2-rensing.’ Ellen Synnøve Viseth, Teknisk Ukeblad 20.03.2019.
38) ‘Nye EU-regler: -ikke interessert i at vi grønnmaler norsk oljeproduksjon’. Iselin Elise Fjeld, K 28.11.2020.
39) ‘Equinor eier ikke skam i sin nye reklamekampanje.’ Hulda Holtvedt, Aftenposten 25.06.2019.
40) ‘HywindTampen-prosjektet får 2,3 milliarder i Enova-støtte.’ Lorentzen og Hovland, E24 22.08.2019.
41) ‘20 år med investeringer har gitt – 54 milliarder’. Næss, Leer- Salvesen, Omvik, NRK 16.12.2020.
42) ‘Det nye lykkelandet’. Syed Ali Shabaz Aktdar, NRK 18.05.2019.
43) ‘Equinor går ut av oljelobby’. Erlend Skarsaune, E24 30.04.2020.
44) https://www.overshootday.org/newsroom/press-release-july-2019-english/
45) ‘Jordas ressurser for i år er oppbrukt’. Martin H.W. Zondag, NRK 31.07.2019.
46) ’Resirkulering i Norge’. Magnus Ekeli Mullis, Nettavisen Økonomi 27.08.2020.
48) ‘Om teknologirealisme og nedvekstens nødvendighet’. Carlo Aall, Spire og Aftenposten februar 2020.
49) ‘Norway’s fair share of meeting the Paris Agreement.’ Forum for utvikling og miljø. 2018.
50 ) ‘Fem år siden Parisavtalen: Dette er status i verdens kamp mot klimakrisen’. NRK 13.12.2020.
51) ‘En nærsynt dom’. Besteforeldreaksjonen 25.12.2020
13 Vedlegg 1. Tre systemgrenser for å beskrive utslipp av «norske» klimagasser.
Carlo Aall, 2020.
Carlo Aall er professor II i bærekraftig utvikling ved Høgskulen på Vestlandet. Fra 1. januar 2019 er han leder av Norsk Senter for Bærekraftig Klimatilpasning (NORADAPT) ved Vestlandsforsking.
Det politiske arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser har holdt på i 30 år både internasjonalt og i Norge. I denne perioden har de globale utslippene økt med om lag 60 %[1]. De norske utslippene har fra 1990 til 2019 gått litt ned (2 prosent), vel og merke om man legger til grunn den tradisjonelle territorielle avgrensningen av klimaregnskap – altså at man bare tar med de direkte utslippene som skjer fysisk innenfor et lands (eller en kommunes) territorielle grenser. Ser man istedenfor på de direkte utslippene som utløses av norsk næringsaktivitet i Norge og i utlandet har utslippene økt med 6 %[2].
Figur 1 Ulike systemgrenser for fremstilling av «norske» klimagassutslipp
Ulike prinsipper for å lage fremtidige utslippsbaner
Skal verdenssamfunnet klare Paris-målet om å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader fra før-industrielt nivå må de globale utslippene være netto null innen utgangen av dette hundreåret. Gjennom klimaloven har Stortinget vedtatt at de norske utslippene av klimagasser i 2030 skal reduseres med minst 40 % fra referanseåret 1990 (§3) og i størrelsesorden 80 til 95 % i 2050 (§4)[3]. Disse reduksjonsmålene gjelder for de territorielle nasjonale utslippene[4]. For de to andre måtene å beregne «norske» utslipp vist over – fra norsk næringsaktivitet og fra norsk forbruk – er det ikke fastsatt noen reduksjonsmål.
Referansebaner for fremtidig utvikling av klimagassutslipp blir gjerne illustrert ved å trekke en rett linje mellom dagens utslippsnivå og ønsket nivå ved utgangen av en gitt planperiode. Dette vil gi et systematisk feil bilde av den samlede mengden klimagasser som kan slippes ut innenfor den aktuelle tidsperioden fordi man da bruker utslippsnivået ved start og slutt som styringsindikator, mens det er samlet og aggregert utslippsmengde over hele tidsperioden som er den egentlige styringsindikatoren. Den første «rettlinja» tilnærmingen har ingen basis i vitenskapen. Den internasjonale klimaavtalen er basert på det som internasjonalt kalles «karbonbudsjett. Følger man den «rettlinjede» tilnærmingen, og dermed tenker at det er tilstrekkelig å følge den «rette linjen» fra år til år, vil man stadig måtte forsterke ambisjonsnivået for slutten av perioden, og risikoen er da stor for at man ikke klarer å nå sine utslippsmål samlet sett. Også i den siste Klimakur 2030 rapporten bruker man en «rettlinjet» beskrivelse av fremtidig utslippsbane.
Figur 2 Forskjellen mellom en tradisjonell (og feilaktig) lineær fremstilling av utslippsbane og en fremstilling som tar hensyn til begrensninger som ligger i samlet tilgjengelig utslippsmengde (kilder vist i teksten over, figur sammenstilt av Carlo Aall, Vestlandsforsking)
[1] https://ourworldindata.org/
[2] https://www.ssb.no/statbank/table/09288/
[3] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60
[4] § 2 lyder: «Loven gjelder for de utslipp og opptak av klimagasser som omfattes av Norges første nasjonalt fastsatte bidrag under».