«Når jeg nå sitter med Bente Bakkes og Svein Skotheims bok i hendene, er det en refleksjon jeg innledningsvis må få dele med dere. Forsiden minner om Th. Kittelsens «Soria Moria». Men det er ikke noe slott gutten ser i det fjerne. Det er lyset fra flammetårnet på Melkøya og det er lyset fra Lindesnes fyr.» Finn Wagle, tidligere biskop i Nidaros presenterte «Hva skjer?», på Litteraturhuset 16. jan. «Alle fyrene langs vår værharde kyst er entydige tegn, de er håpets tegn i livets tjeneste. – Bærer lyset fra flammetårnet på Melkøya også håpet i seg? I hvert fall tilsynelatende. Men flammetårnet er i høyeste grad et tvetydig tegn.»
En annerledes klimabok
Bente og Svein har gitt oss en annerledes klimabok, understreket Wagle. – Den er skrevet i glede over alt som er bra. Oppgittheten, og noen ganger raseriet er ikke fraværende. Men hovedstrengen forfatterne anslår er aen dur-streng og ikke en moll-streng.
– «Hva skjer?» er annerledes også på en annen måte: Den er rik på fakta om klimasaken, men disse fakta er anrettet på en måte som gjør at ingen behøver å gå seg vill. Og de presenteres ofte i forbindelse med alle de engasjerte menneskene som forfatterne har møtt på sin reise Norge på langs.
– «Hva skjer?» handler om hva som skjer, og hva som ikke skjer. Vi møter steder i landet vårt hvor man er kommet godt i gang. Men flere steder er det som skjer at svært lite skjer. Som forfatterne selv sier: «Jo feigere politikere og næringslivsledere, jo flere visjoner og «helhetlige løsninger». På den andre siden: Jo modigere de er, jo flere tall med tidsfrister og tilhørende budsjetter lager de. Og jo mer skjer. Mye tyder på at kommune-Norge kan komme til å stå for en langt større andel av det innenlandske utslippskuttet enn vi hittil har regnet med.
Kirken og klimakampen
Wagle hadde lagt merke til at boka har mange kirker er avbildet. – Jeg går ut fra at dette er ment som noe mer enn dekor. Jeg går ut fra at det er ment som et signal om hvilke forventninger forfatterne har til kirken og til kirken som samarbeidspartner.
– Jeg er glad for at kirken blir møtt med slike forventninger, og for kirken er det viktig å bli betraktet som en samarbeidspartner. Klimasaken er de brede alliansers sak, på samme måte som Besteforeldreaksjonen er de brede alliansers aksjon.
– Både menneske og natur hører med i Kristi forsoningsgjerning. Vår uforsonlige omgang med skaperverket rører ved selve grunnlaget for kristen tro. «Å ødelegge naturen er å korsfeste Kristus på nytt», heter det i den ortofokse tradisjon. Det er kirkens kall å være en forsoningsbevegelse i vår tid. Her finner vi kanskje den dypeste begrunnelse for kirkens engasjement i klimakampen – og i kampanjen «Klimavalg 2013».
Takk til Finn Vagle for inspirerende ord! Flott med impulsene fra den ortodokse kirken!Dem har vi bruk for i vår del av verden hvor vi har gjort oss mennesker til konge og gud over naturen.