Statoils sjefsøkonom forventer en vekst i globale CO2-utslipp frem til 2030 og en gradvis nedgang fra 2040, står det i avisene. Men han sier ikke noe om at så høye utslipp betyr at det blir umulig å begrense økningen i global temperatur til mindre enn to grader, skriver Gunnar Kvåle, professor emeritus i internasjonal helse, og aktiv i Besteforeldreaksjonen og i Miljøpartiet De Grønne. Dette er et mål som også Norge har sluttet seg til. Kan vi holde oss med et statlig oljeselskap som i praksis ignorerer klimatrusselen, og i det skjulte arbeider for en global oppvarming som vil bety omfattende miljøkatastrofer for våre etterkommere?
Statoils kurs: mot fire grader
I Statoils rapport «Energy perspectives 2013» vises det til at utslippsveksten Statoil ser for seg er på linje med et såkalt «New Policies Scenario» fra Det internasjonal energibyrået (IEA). Statoil nevner ikke at dette scenariet svarer til at vi vil få en global oppvarming på rundt 4 grader, med meget farlige klimaskader som resultat.
Omtrent samtidig med publisering av Statoils rapport la IEA en frem rapporten «Redrawing the energy-climate map». I motsetning til Statoil diskuterer IEA viktigheten av at vi ikke får et så høyt forbruk av fossil energi som det Statoil predikerer.
To grader fortsatt mulig
Ifølge IEA er det fortsatt mulig å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn to grader, men dette vil kreve at kraftige tiltak snarest kommer på plass. Det er blant annet nødvendig med atskillig sterkere satsing på energisparing og tiltak for å begrense utslipp fra kullkraftverk og reduserte metanutslipp fra olje- og gassproduksjonen. Dessuten må subsidier som fossilindustrien nå nyter godt av utfases. IEA viser dessuten til forskning som tyder på at konsekvensene av selv en to graders temperaturstigning vil bli verre enn det som før var forventet.
Politisk krav til Statoil
Når Statoil-ledelsen presenterer tall for fremtidig oljeproduksjon og utslipp uten at konsekvensene for klimautviklingen diskuteres, underslås viktig informasjon som både norske politikere og folk flest har krav på. Slik ufarliggjøres en «business as usual»-politikk som lederen i Det internasjonale energibyrået, Maria van der Hoeven, advarte sterkt mot ved lanseringen av IEA-rapporten 10. juni.
Staten bør kreve at Statoil, på samme måte som IEA, i sine rapporter ikke bare presenterer hvor mye energi de mener verden trenger, men også konsekvensene om vi bruker så mye fossil energi som Statoil angir i sine fremskrivninger.
(Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 22. jun)
Statoil handlar i forståing med regjeringa og Stortinget. Så godt som eit samla politisk miljø i Noreg ynskjer altså størst mogleg økonomisk uttelling for Statoil framfor omsyn til miljøet og framtida. Det er ikkje berre ei miljøkrise vi har, men også ei politisk og demokratisk krise når norske politikerar sviktar sitt fremste mandat: Å skape ei trygg framtid.