I mer enn 40 år har Norge høstet store gevinster av olje og gass under havbunnen. Fem tusen milliarder kroner er plassert i Statens pensjonsfond, og gir betydelige avkastninger til norsk økonomi. Med støtte fra statlige fradragsordninger skal det i 2014 investeres nye 200 milliarder i leteprosjekter. Men det vi nå trenger er en nedtrappingsplan, skriver klimaaktivist Finn Bjørnar Lund i ukeavisen Ny Tid. Vi fører et veddemål mot klimatrusselen med vår satsing på fossilindustrien. Han får svar fra Pia Martine Wold i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, som tvert om hevder at det beste Norge kan gjøre for klimaet er å fortsette som nå.
Norsk oljepolitikk og klimarealitetene
Som pensjonist har Finn Bjørnar Lund engasjert seg i Besteforeldrenes klimaaksjon, og arbeider dessuten med planene for videreføring av felleskampanjen Klimavalg 2013. Norske politikere ønsker å isolere klimapolitikken fra vår petroleumspolitikk. Men de har en dårlig sak, sier han.
Du hevder at norske politikere rett og slett ikke greier å ta inn over seg de nye klimarealitetene?
Saken er at alle som kan noe om disse tingene har gjort det klinkende klart at vi ikke kan bruke og brenne alt som finnes av kull, olje og gass i verden. De investeringene vi gjør i oljeleting har et 50-års perspektiv minst. Det vil si langt inn i perioden der det forutsettes at fossile brensler må trappes kraftig ned.
Verdens nasjoner er enige om at temperaturen på jorda ikke må øke mer enn 2 grader over førindustriell tid. Da lå konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren på under 300 ppm (parts per million). Nå er vi i ferd med å passere 400 og om 25 år 450. Forskerne har beregnet at dette gir under 50 prosent sjanse til å holde togradersmålet. Det er som å spille russisk rulett med tre kuler i kammeret. Men det er ikke vi som sitter igjen med tapet, det er våre barnebarn.
Men hovedproblemet er kull, sier Norsk olje og gass. Energibehovet må dekkes. Og så lenge fornybar energi ikke kan levere nok, er vel naturgass bedre for klimaet?
Det er rett at gass gir litt mindre CO2 enn olje, som igjen gir litt mindre enn kull. Det høres besnærende ut å erstatte kull og olje med gass, og det kan kanskje forsvares i en kort overgangsperiode inntil fornybar energi overtar. Men det er uansett CO2 som pøses ut, og vi kan ikke fortsette med dette på ubestemt tid.
Den grunnleggende svakheten i argumentasjonen fra Wold er at hun trur vi snakker om determinerte, og ikke dynamiske prosesser der alternativer foreligger. Fossilbransjens egeninteresser har definert hva slags energi vi har behov for. Nå må våre politikere ha mot til å ta kontroll over dette. Situasjonen krever omfattende fornybar-satsing, og finansressursene må ut av olje- og gass. Den klimavennlige teknologien fins allerede.
Pia Martine Wold er enig i målene, men uenig i virkemidlene dine. Innenfor et to graders klimascenario kan 90 prosent av olje- og gassproduksjonen i Norge opprettholdes i 2050, hevder hun.
Dette er fri dikting. Det er ganske enkelt ikke troverdig når fossilbransjen prøver å framstå som klodens redning. Som alle vet er verdens olje- og gasselskaper mer kjent for sin hensynsløse pengejakt, miljøskader, maktmisbruk, desinformasjon og korrupsjon. Dette skal selvfølgelig ikke Norsk olje og gass svare spesielt for, men organisasjonen må ha meg unnskyldt når jeg tar dens påstander med en stor klype salt. Hvis de ønsker å bli tatt på alvor, må de presentere en troverdig plan for nedtrapping og avvikling av produksjonen av klimagasser.
Se debatten :
Finn Bjørnar Lund, 10.01.2014: Den fossile utfordring
Pia Martine Wold, 17.01.2014: En løsning for fremtiden
Finn Bjørnar Lund. 24.01.2014: Fossile avveier