De nye rapportene fra FNs klimapanel viser at klimaendringene ikke bare truer menneskenes liv og virke. De kan også gripe dypt inn i klodens økosystemer og forårsake dramatiske tap av dyre- og plantearter. Men strupetaket på det biologiske mangfoldet har lenge vært «det glemte problemet» i den norske klimadebatten, skriver Sigmund Hågvar, professor emeritus i naturvern. Det er ikke nok at vi kniper igjen utslippene. Vi må også hjelpe klimaflyktende planter og dyr å vandre til nye leveområder. Hågvar utfordrer norske kommuner: Hvem av dem er først ute med å lage de økologiske korridorene mange av våre arter nå trenger?
«Den tause våren»
Rapporten «Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester» (NOU 2013: 10) minner oss om alle godene som naturen gir oss gratis, så lenge økosystemene fungerer: rent vann, ren jord og luft, og en rekke fornybare ressurser som tømmer, vilt og fisk. Enkelte organismer har nøkkelfunksjoner i naturen, som flittige humler, villbier og andre pollinerende insekter. Uten dem ville store deler av landbruket kollapse, og naturens blomsterprakt ville svinne hen. Og uten nok insektnæring for fuglelivet, kunne våren bli ganske taus.
Men for å berge artsmangfoldet er utslippsreduksjoner bare halve jobben! Vi må også aktivt hegne om artenes livsmiljøer. Det betyr blant annet mer omfattende vern av artsrike naturmiljøer, som skog og våtmarker. På toppen av dette kommer enda en utfordring: Vi må legge til rette for at artene kan vandre! På samme måte som det oppstår klimaflyktninger blant menneskene, vil også mange dyr og planter bli tvunget ut på vandring. Vi ser allerede at dyrearter trekker nordover i Europa for å «finne igjen» sin temperatursone. Men landskapet byr på mange spredningsbarrierer i form av byer, tettsteder, landbruksområder, fjell eller vann. For å hjelpe disse artene på deres klimavandring kan vi bevare fluktkorridorer av mest mulig sammenhengende natur. Dette er det vi kaller «biologiske krabbefelt».
Sammenhengende natur
Det beste biologiske krabbefeltet i Europa er det nord/syd-gående beltet av noenlunde sammenhengende natur langs det gamle «jernteppet» helt i øst. Beltet var forbudt sone under den kalde krigen i nesten 40 år. Her har mange truete arter overlevd. I 2003 ble«The European Green Belt Initiative» født, og en rekke land samarbeider nå om å redde naturen her. Krabbefelt andre steder i Europa kunne være en grønn oppgave for EU.
Et alternativ til å vandre mot nord er å flykte oppover i høyden. En liten høydevandring gir samme «avkjølende» effekt som en lang horisontalvandring. Vertikale krabbefelt kan være sammenhengende natur langs vernede vassdrag, eller intakte, bratte skogslier fra fjord til fjell. Når natur vernes, bør man være bevisst på å innlemme store høydegradienter. Men villreinen og vår vakre fjellflora ligger dårlig an, siden de ikke har særlig mer fjell å klatre på!
Det er viktigere enn noen gang å redde sammenhengende natur for å hindre at klimaendringene tar fra oss artsmangfoldet og svekker økosystemtjenestene. Samtidig som vi kniper igjen utslippene og verner mer natur må vi hjelpe klimaflyktende planter og dyr å vandre. Hvilken kommune er først ute med biologiske krabbefelt?
The European Green Belt Inititative arbeider for å skape økologiske korridorer fra Barentshavet til Svartehavet, gjennom noen av de viktigste leveområder for biologisk mangfold i Europa.