Det er lite samsvar mellom overordnet klimamålsetting og tiltak på sektornivå i Regjeringens politikk, konkluderer Gunnar Kvåle etter å ha hørt klimaministeren og flere andre foredra ved ulike seminarer under Arendalsuka. – Trine Sundtoft snakker som om klima var den viktigste saken for de blå-blå. Togradersmålet skal fortsatt være basis for norsk klimapolitikk, både globalt og nasjonalt. Globalt vil hun arbeide for høy pris på klimagassutslipp, som hun ser som det viktigste tiltaket. Nasjonalt vil hun styrke klimaforliket, derfor må alle sektorer bidra. Det rimer dårlig med det som kom fram på seminaret om «Med veg skal landet bygges».
Mye politikk i gamle spor
Ketil Solvik-Olsen ga garantier for en gigantisk satsing på veg. Han gjorde ikke forsøk på å forklare hvordan trafikkøkningen på nye veier og høyere fartsgrenser kan rime med Sundtofts uttrykte ambisjoner. Han kunne ikke svare på direkte spørsmål om det finnes noen klimamål for den nye vegsatsingen. Et annet spørsmål er hvordan en videre sterk økning av flytrafikken ved utbygning av Gardemoen og Flesland kan være forenlig med klimaforliket som sier at utslipp på 8 millioner tonn CO2 må kuttes innen 2020. Må ikke transportsektoren også bidra?
Stadig flere politikere aksepterer informasjonen fra FNs klimapanel som viser at rundt ¾ av resursene som fossilindustrien planlegger å utvinne må bli liggende urørte om verden skal ha en rimelig sjanse for å unngå en global oppvarming på mer enn to grader. APs leder, Jonas Gahr Støre, har antydet at denne kunnskapen vil kunne få betydning også for norsk utvinning. På et seminar der dette spørsmålet ble diskutert, kom Nicolai Astrup fra Høyre ikke med tydelige signaler om hva Høyre mener.
Mer positivt fra næringslivet
De mest oppmuntrende innleggene jeg fikk med meg i løpet av tre dager på Arendalsuka var et seminar der representanter for byggenæringen viste hvordan de, uten politiske krav eller insitamenter, hadde gått sammen og rehabilitert sterkt energikrevende bygg til pluss-hus som leverer strøm til nettet. Det viser at der næringslivet tar klimautfordringen på alvor, kan mye gjøres. Men også byggenæringen trenger insentiver om slike løsninger skal kunne skaleres opp, slik at også mindre aktører som står for størstedelen av byggeaktiviteten i landet, vil ta del i denne fornybarrevolusjonen, både ved bygging av nye og ikke minst ved rehabilitering av eldre bygg.
Og klimabevegelsen leverer!
Ellers var det gledelig å observere hvor flinke våre ledende aktører fra klimabevegelsen er, både til å presentere fakta og til å utfordre politikere som ikke er villige å gjennomføre tiltakene som må til for å nå klimamålene. Både Nina Jensen, WWF, Arild Hermstad, FIVH, og Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet, gjorde seg sterkt gjeldene på mange seminarer med kunnskapsbaserte innlegg og velformulerte spørsmål som det ofte var vanskelig for politikerne fra partier med utilfredsstillende klimapolitikk å gi gode svar på. Slik gjør disse representantene for miljøbevegelsen, sammen med representantene for de tydeligste «klimapartiene», en god jobb for å bevege også de større partiene i riktig retning. Alle tenkende mennesker, spesielt de med politisk ansvar, bør jo nå forstå hvor alvorlige konsekvensene blir om vi handler for sent og for svakt.
Besteforeldreaksjonens Arendalsgruppe gjorde stor og godt synlig innsats for å få fram dette budskapet. De skiftet om å bemanne en stand hele uka gjennom og snakket med mange interesserte. «Klimarealistene» med Ole Henrik Ellestad i spissen hadde et telt like i nærheten, og noen av oss lot oss friste til å prøve å få dem på andre tanker, selv om vi jo på forhånd viste at det ikke ville nytte. Men andre tok vel imot det vi hadde å komme med.
Med godt humør på Besteforeldrenes stand i Arendal. Finn Bjørnar Lund fra Oslo og Gunnar Kvåle fra Os.
Flott at besteforeldre mot global oppvarming markerte seg så godt under Arendalsuka, jeg har lyst til å delta selv som frivillig neste år.
Selv har jeg hørt Trine Sundtoft og jeg synes hun fremstår troverdig. God retorikk hjelper dog lite så lenge utslippene øker, og det gjør de nesten proposjonalt med de fagre ord.
Som det så riktig pekes på henger ikke klima og miljøpolitikken til den sittende regjering sammen – satsing på klima – satsing på veiutbygging – høyere fartsgrenser, dette er motstridende og førførende, folk blir lurt av politikere som har begge øyner åpne.
Fellesnevneren for en klimapolitikk uten sammenheng synes å være at regjeringens klimapolitikk ikke er overordnet og førende for alle departementer.
Derfor kan samferdselministeren love mer veier, bedre veier, høyere hastighet.
Er det en oppgave for besteforeldreaksjonen sammen med evt. andre å synliggjøre hva slags konsekvens forslagene til regjeringen vil ha for klimaet?
Hvor høyt vil utslippene stige dersom regjeringens veisatsing gjennomføres?
Er ikke dette det vi må søke å få frem i argumentasjonen? Konsekvensene for klimaet?
I tillegg til Gunnar Kvåles utmerkede rapport vil jeg nevne tre ting:
– Det var mange oppmuntrende kommentarer til Besteforeldreaksjonens nærvær, og informasjonen om Grunnlovens § 112 og Besteforeldreaksjonen ble svært godt mottatt.
– Jan Egelands glimrende foredrag tok opp befolkningsutvikling, ressurssituasjon, konfliktområder i verden og positive og negative utviklingstendenser. Klimatrusselen framholdt han som den aller største utfordringen framover.
– De lokale ressurspersonene (Dagny og Sven Åke Bjørke, Eva Baumann m.fl.) hadde gjort en god tilrettelegging av Besteforeldreaksjonens deltakelse i Arendals-uka. Fra andre deler av landet bør vi støtte opp om arrangementet i enda sterkere grad i 2015.
Det er jo helt bort i veggene – rene selvmordet – når regjeringen åpner 54 blokker i og omkring is-kanten i Nordishavet.
Vi – og jeg mener alle som har sunn fornuft igjen – blir nødt til å gå inn for at den fossile energien blir liggende hvor den er. Oljeselskapene har allerede planer på utvinning av 5 ganger så mye olje (les CO2) som skulle holde temperaturen under 2 graders oppvarming.
Nå har jeg også hørt at den CO2 som har aktivert den første 0.75 graders økning vi nå har fått, var utslipp fra før 1914. Årsaken er at CO2-innflytelsen når sitt maksimum 100 år etter at den er sluppet ut i atmosfsæren.
Norge har både pengene, know-how og muligheten til å satse på utvikling/investering i vedvarende energikilder. Hvorfor satser Statoil så på fracking i USA?