«Klokka åtte var morgenlufta fuktig og varm, himmelen var grå og det kom spredte truende drypp. Men værgudene holdt pusten. De var på vår side, tross alle våre overgrep mot naturen.» Det er Mette Newth fra Forfatternes klimaaksjon § 112 som har rapportert fra People’s Climate March gjennom New Yorks gater 21. september. Hun er også styremedlem i Besteforeldreaksjonen, og legger vekt på språkets makt: «Vi vet at meningsfylt språk igangsetter viktige prosesser hos individer såvel som i samfunn, prosesser som skaper erkjennelse, innlevelse, medfølelse og alle andre fine redskap vi mennesker kan bruke i kampen mot klimatvil og handlingslammelse.»
«Himmelen var blå og dagen mye varmere da den 5 timer lange marsjen begynte rundt Times Square til sluttpunktet nær Penn Station. Det var greit å gå og god plass til alle fra Alaska og New Mexico eller Norge. Fornemmelsen av å være del av en historisk begivenhet var en mektig drivkraft som økte i styrke da marsjen stanset for å ære klimaofrene med to minutters stillhet. I skyskrapernes ekkorom var stillheten ladet med 400.000 menneskers felles omtanke, og den talende stillheten ble etterfulgt av et triumferende brus av stemmer som bølget gjennom kilometer med gater og drev marsjen mot målet og ønsketreet der vi alle kunne feste våre silkebånd med ønsker for klodens klima.»
«Dette var ingen marsj for kynikere eller romantikere. Dette var marsjen for de som visste at vi har alt å tape om ikke politikere og BigOil tar til vettet og snur helt om – vekk fra stupet og inn i grønn og lønnsom framtid.»
Les hele rapporten fra Mette Newth på nettsida til Forfatternes klimaaksjon § 112.
