Vi vil bidra med positive klimaløsninger, sier Birte Usland, leder for Bondelagets nyopprettede klimagruppe i et intervju med Bondebladet. – VI tar klimaendringene på alvor, og landbruket sitter på mye av løsningen. Vi har kompetansen, vi kan jord, skog og fotosyntese, og er klare til å gjøre en kjempejobb for å løse utfordringerne. I landbruket er vi avhengig av at samspillet i naturen fungerer. Om det er tørke eller flom, merkes det på produksjonen til den enkelte bonde. Slik sett er dette også en jobb for å sikre framtidige produksjonsmuligheter. Men Stortinget må legge til rette for det, og hjelpe bøndene med omstillinger, understreker hun.
Matproduksjon på egne ressurser
Vi må produsere maten på en slik måte at klimapåvirkningen blir minst mulig. Da må vi ha produksjonsmåter der vi i størst mulig grad tar i bruk egne naturressurser, grovfôr og beite, sier Usland. – Vi hadde nylig en TV-aksjon med innsamling til vann i den tredje verden. Å produsere for eksempel storfekjøtt krever tusenvis av liter vann pr. kilo kjøtt. Når vi importerer så mye som vi gjør, enten det er i form av soya eller kjøtt, bruker vi vann hos andre i stedet for det vannet vi har overflod av her heime. Egen matproduksjon i Norge er derfor et glitrende klima- og miljøtiltak i seg selv.
Det krever for eksempel at vi ikke lar kua melke 10-11.000 liter som i dag. Med høy ytelse må vi inn med ammekyr for å kompensere, og vi må bruke mer importert fôr. Klimautslippene er lavest når vi har ei kombinasjonsku som produserer både melk og kjøtt.
Klimagruppa ønsker innspill også fra personer utenfra. – Alle fylkeslagene er bedt om å gi innspill og vi har skrevet brev til de andre organisasjonene i landbruket, forteller Usland. Men også andre bønder og andre miljøengasjerte er mer enn velkomne til å komme med gode ideer og innspill.
http://www.bondebladet.no/nyhet/bondene-tar-klimautfordringen/
«Vi kan jord, skog og fotosyntese, og er klare til å gjøre en kjempejobb for å løse utfordringerne. I landbruket er vi avhengig av at samspillet i naturen fungerer» seier Birte Usland i bondelagets klimagruppe. Det høyrast lovande ut men det er dessverre lett å sjå at utviklinga i norsk landbruk er underlagt rammevilkår som gjer det ulønsomt for bonden å bruke lokale forressursar. Bonde- og småbrukarlagets landbrukspolitikk er nok meir i samsvar med kretsløpstankegangen i eit berekraftig landbruk. Men lukke til med dette viktige arbeidet. Ein viktig jobb å gjere etter mi meining må vere å endre den feilslåtte propagandaen frå norske helsestyresmakter og nokre miljøorganisasjonar om at lyst kjøt er meir klimavenleg enn mørkt kjøt. Javisst, mørkt kjøt produsert på soya frå Brasil er korkje miljøvenleg eller eit bidrag til større sjølforsyning. Kampen må dreie seg om å bruke mest mogleg for frå gardens eigne grasressursar i inn og utmark. Men den store klimagevinsten frå landbruket kan skogen bidra med; På lang sikt kan truleg skog erstatte mange produkt som vi i dag får ut av olja. Men på eitt viktig område kan vi gjere mykje no – dersom styresmaktene vil: Eg snakker om byggindustrien som står for nesten 40% av CO2 utsleppet når vi reknar på totalutsleppet ved produksjon av stål og betong som vert nytta i store bygg i dag. Sjå til Sverige; I Vaxø kommune har styresmaktene bestemt at minst 35 % av alle bustadblokker og næringsbygg skal byggast i massivtre . I alle anbod er det krav om eit alternativ i tre. Men i Noreg manglar vi dessverre viktige ledd i verdikjeda – frå skog, sagbruk, tørke og massivtrefabrikk. Dei nye studentbustadane på Ås er bygd i massivtre men elementa kjem frå Østerrike og då mister vi mykje av klimagevinsten og skogeigaren får ingen meirverdi av tømmerstokken sin. Noreg har forplikta seg til å redusere det innanlandske CO2 utsleppet. Det er berre å sette i gang.