Det ble en lærerik kveld forleden da et tjuetalls kunnskapshungrige besteforeldre fra Oslo og omegn var samlet for å høre om og diskutere fornybar energi i Norge og Europa. Møtet fant sted i trivelige lokaler i det nye Miljøhuset i Mariboesgate 8, der Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner nå holder til. Foredragsholder var Hugo Parr, medlem av Besteforeldreaksjonen og dr. philos i fysikk. De som var til stede, bidro med interessante spørsmål, kommentarer og motforestillinger etter foredraget. Alt i alt en hyggelig måte å bli litt klokere på, som en av de frammøtte sa. Vi må av og til løfte blikket fra kampanjene vi engasjerer oss i.
«Mate bikkja med indrefilet»
Hugo Parr har vært med i gemet lenge – på 1970-tallet var han med og ga ut Naturvernforbundets banebrytende bok «Energi, miljø, og samfunn». Han åpnet med å vise en graf fra Det internasjonale energibyrået (IEA) som viste at vi må fordoble bruken av fornybar energi for å nå målet om å begrense atmosfærens innhold av CO2 til 450 ppm. Nå ligger vi rundt 400. Skal vi tro den verdensledende klimaforskeren James Hansen, må vi ned på 350 ppm hvis vi skal være trygge på å unngå potensielt katastrofale endringer i jordas klima.
Hugo forklarte videre en del grunnleggende begreper innenfor energifeltet: Energikvalitet, solarkonstanten, albedo, osv. Energiens mengde er konstant; den kan bare skifte form. Hver gang den skifter form, taper energien kvalitet, det vil si evnen til å utføre arbeid. Førsteklasses energiformer er stillingsenergi, bevegelsesenergi og elektrisk energi. Han tok fram et ofte brukt sitat: «Å bruke elektrisitet til å varme opp hus er som å mate bikkja med indrefilet.»
Når det gjelder fornybar energi har vi mange ulike kilder: vannkraft, solkraft og solvarme, vindkraft, bølgekraft og osmosekraft/saltkraft. Norge er heldig med så mye som 98,3 % av elproduksjonen fra vannkraft. Fordi man kan åpne vannmagasinene ved behov, egner vannkraft seg også ypperlig som «Europas grønne batteri».
Solkraft er blitt mye mer konkurransedyktig de siste årene. Potensialet i Norge er undervurdert, mente Parr. Med vår 2000 km lange kyst burde dessuten vindkraft kunne utgjøre en større andel av energiforsyningen. Bølgekraft representerer fortsatt store teknologiske utfordringer for å bli konkurransedyktig og praktisk anvendbar. På samme måte er teknologien bak osmosekraft som utnytter energipotensialet der ferskvann møter saltvann. I dag er det en umoden teknologi, men det kan bli en betydelig energikilde i framtiden.
Norge bør, mente Hugo Parr, lage en helhetlig plan for sine fornybare energikilder:
• Oppgradere vannkraftanleggene og bygge ut små vannkraftverk
• Lage en samlet plan for utbygging av vindkraft
• Anvende norsk teknologi innen skip og offshore til havvind og bølgekraft
• Bruke kompetansen innenfor metallurgisk industri til å utvikle og produsere materialer for solceller og termisk sol
• Forske videre på mulighetene for å utnytte osmosekraft
