Hva tenker ungdom om klimautfordringene? Det har språkprofessor Kjersti Fløttum og LINGCLIM-prosjektet ved UiB forsket på. I en spørreundersøkelse blant elever i videregående skole i Hordaland, viser det seg at de har stor tro på teknologiske framskritt der vitenskapen og ingeniørene har «fikset» problemene for oss. Samtidig frykter de omfattende miljøskader, fortalte Fløttum i sitt foredrag på Besteforeldrenes «Klimakafé» i Bergen 15. januar. «Folk har blitt late og gidder ikke gjøre en forskjell for planeten vår», sier en av elevene i undersøkelsen. Flertallet mener at Norge bør gå foran med et godt eksempel og redusere sin oljeproduksjon.
Kritiske til olje
Mange unge føler at det ikke spiller noen rolle hva de selv gjør i det store bildet. Men de hadde klare svar når de ble spurt om følgende: «Bør Norge, etter din mening, redusere, opprettholde eller øke sin oljeproduksjon i et klimaperspektiv?» Flertallet svarte at Norge bør redusere sin oljeproduksjon, kun 2 mente den burde økes. En typisk begrunnelse for de mange som svarte «redusere» er denne:
Kunstnerisk ved Wenche Haukland, denne gangen med fløyteimprovisasjon til gamle persiske dikt.
«Norge bør definitivt redusere. Vi, som allerede bor i et rikt og oppegående land, har et ansvar for å redusere utvinning av olje. For det er faktisk slik at oljen alltid vil være der, hvorfor da haste med å utvinne den. Og penger? Ikke noe problem! For det har vi allerede mye av. Jeg sier ikke at vi alltid vil bade i penger, hvis vi reduserer oljeutvinningen, men at vi kan bruke de pengene vi har tjent hittil, til å investere og forske på alternativ energi og inntekts-metoder.»
Dette er et signal som kan være verdt å merke seg for dagens politikere, sier Kjersti Fløttum.
Informasjon
Forskerne ønsket også å undersøke hvor de unge får sin kunnskap fra og dermed hva som er utgangspunktet for meningene og holdningene deres. Svarene ble ikke overaskende: internett, skole, media, TV og aviser. Klima er ikke er noe man tar opp i godt lag innen familien eller blant venner.
I debatten etter foredraget ble spørsmålet om manipulasjon av opinionen reist. Unge mennesker er storforbrukere av sosiale medier, noe kanskje også oljeselskaper og andre økonomiske særinteresser kan se seg tjent med? Som en av møte deltakerne sa: Hvis jeg ønsket å påvirke ungdommens vurderinger, ville jeg ikke kaste bort pengene mine på «klimarealistene» og de usexy gamle gubbene der. Unge jenter som blogger for andre unge om klær og sminke og livsstil, derimot. Hvis jeg kunne få dem til å smugle inn litt desinformasjon …!
Tekno-framtid
I prosjektet er vi særlig interessert i hva slags bilder de unge har av framtiden, fortalte Fløttum. Vi brukte en illustrasjon med tre bilder: 1) en «ødelagt» framtid, 2) en «teknologisk fikset» framtid, og 3) en «grønn» framtid (se nedenfor). Et klart flertall mente det ville være den «tekno-fiksede» framtiden. Det sier oss noe om hva de unge er opptatt av – ny «spennende» teknologi og dertil hørende hjelpemidler og instrumenter. En av de mer optimistiske begrunnelsene var formulert slik: «Jeg mener at bilde 2 er mest sannsynlig. Det er fordi jeg tror at menneskeheten vil klare å stanse/overleve klimaendringene, og jeg tviler sterkt på at noen av i-landene kommer til å gi opp sin levestandard, og da må ny teknologi finnes opp.»
Men forskerne fikk også demonstrert mer pessimistiske meninger: «Jeg tenker en blanding av 1 og 2. Dette er fordi jeg mener at fremtiden vil bringe mye ny teknologi, men også mye ødeleggelse. Bilde 3 synes jeg at er ganske usannsynlig.»
Flott! Jeg er i gang med å lage en kronikk til BT om dette temaet, jfr også Vetlesen i KK lørdag. Et viktig poeng for meg er å sammenlikne med erfaringene fra 70-tallet da jeg var under 30 selv. Vi hadde hele establishment mot oss i EF-saken, men saken fenget som ild blant unge, og vi vant til slutt. Hvorfor det? Mange av ovennevnte momenter er viktige, men et viktig poeng i min kronikk er at kunstnerne var med oss på en helt annen måte. Viser, tegninger (Hans Norman Dahl) og film/litteratur/musikk bidro til å få ungdommen med seg. De må bli med også i klimaspørsmålet, som er langt viktigere og faktisk enklere mht motstand fra establishment og støtte innen forskning og fakta.