Bevare myr – et effektivt klimatiltak

Besteforeldreaksjonen har igangsatt en kampanje for å stoppe drenering og utgraving av det omstridte myrområdet Jødahlsmåsan øst for Gardermoen (Ullensaker og Nes kommuner). Myrene våre er blant naturens viktigste karbonlagre, og både naboer og miljøorganisasjoner har protestert mot prosjektet. Harold Leffertstra, tidligere seniorrådgiver  i klimaavdelingen i Miljødirektoratet, forklarer hvorfor det er på tide å tenke nytt på dette området. Å la være å utsette myr for drenering og torvuttak er et meget effektivt klimatiltak, sier han. Kostnader i form av inntektstap vil være  en brøkdel av kostnadene til utslippsreduksjon ved tiltak  som har vært gjennomført og skal gjennomføres i andre sektorer.

Myr som karbonlager
Myr tar opp CO₂ fra atmosfæren og lagrer det som karbon (C). I Norge har denne prosessen foregått gjennom tusener av år siden siste istid. Gjennom fotosyntesen er CO₂ trukket ut av atmosfæren og omdannet til karbon i form av planter. Nedbrytingen av døde planterester i våte områder har gått (og går) sakte på grunn av mangel på oksygen. Dermed har ikke nedbrytingen holdt tritt med tilførselen, og mengden karbon i form av torv har økt (og fortsetter å øke).

I norske myrer er det i dag lagret ca 1 milliard tonn C. Dette kan betraktes som fossilt eller semifossilt karbon fordi det er kommet ut av det såkalte raske karbonkretsløpet. Under bestemte geologiske forhold kan dette bli til gass, olje og kull, men det er en prosess som vil ta millioner av år.

1 milliard tonn C ville danne 3.6 milliarder tonn CO₂ ved forbrenning eller biologisk nedbryting. Til sammenligning er de norske utslipp per år av klimagasser noe over 50 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Utslippene kan reduseres
Drenering og dyrking av myr til jordbruk har foregått i flere hundre år i Norge og dekker idag i overkant av 800 000 dekar.  En del av karbonet i form av C er etterhvert omdannet til CO₂, og idag utgjør utslippene  ca 1,5  millioner tonn CO₂ per år.

Når man drenerer myra og tar ut torva slik det er planer om på Jødahlsmåsan, forsterkes de negative effektene. Utslippene skjer både på selve myra og i balkongkasser, hager og drivhus.. Imidlertid er det bare en mindre del av disse utslippene som hittil er tatt  med i det norske utslippsregnskapet, på grunn av internasjonalt regelverk for nasjonale utslippsregnskap. I tiden framover vil alle utslipp fra torvuttak inngå i utslippsregnskapet.

Restriksjoner på drenering og nydyrkning av myr samt restaurering av dyrket myr er vurdert som kostnadseffektive tiltak både globalt i den siste rapporten fra FNs klimapanel, og for reduksjon av de norske utslippene av klimagasser. Virkemidler som strengere regulering, CO₂-avgift eller støtte til myrrestaurering, er av Miljødirektoratet tatt med i en tiltakspakke for å få ned de norske utslipp til et nivå som er konsistent med togradersmålet. De er faktisk blant de billigste klimatiltakene. Effektiv iverksetting lar likevel vente på seg.

Unødvendig og skadelig prosjekt
I Jødahlsmåsan som er rundt 1140 da, er det lagret ca 80 000 tonn C. Ved drenering og uttak og bruk av torvstrø vil dette etter hvert bli omdannet til 290 000 tonn CO₂ (nesten 10 000 tonn per år hvis prosjektets levetid er 30 år).  I tillegg kommer tapet av den naturlige CO₂-fangst som hele tiden skjer i en intakt myr. Eventuelle tilgrensende myrarealer vil kunne bli tørket ut og gi utslipp av klimagasser. Sammen med alle de andre utslippskilder i er dette med på å drive opp CO₂-innholdet i atmosfæren og dermed global oppvarming. Tap av biomangfold og ødeleggelse av landskap hører også med i bildet.

Alt i alt vil torvuttaket på Jødahlsmåsan utgjøre en ikke ubetydelig andel av utslippene fra Nes kommune og motvirke  utslippsreduksjoner fra  planlagte klimatiltak i kommunen.

Ifølge seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk kan torvjord i mange tilfeller erstattes med andre produkter. I anleggsjord og blomsterjord kan torv erstattes med kompost som er et gjenbruksprodukt laget av blant annet matrester og løv og andre planterester fra hager, parker og landbruk.

EPOST-AKSJON MOT UTGRAVINGSPROSJEKTET: https://test.besteforeldreaksjonen.no/?page_id=19629

Foto Ivan Chetwynd