Denne gitaren dreper pessimisme

Dansk-norske Birgitte Grimstad har vært en sentral visekunstner siden 1960-tallet, og et samfunnsengasjert menneske like lenge. Som bestemor til ni gir det mening å være aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon, sier hun. – Det hjelper veldig å være med å gjøre noe, i stedet for å sitte og bli paralysert av angst og maktesløshet.  Og så er det jo en fantastisk gjeng med svært oppegående folk å jobbe sammen med!  For to år siden ga hun ut en dobbelt-CD i samarbeid med Besteforeldreaksjonen. – Jeg opplever at musikken er med og gir energi og tro på at det nytter. Sang og musikk har spilt en viktig rolle i alle folkelige bevegelser.

Musikk og politikk
«This machine kills fascists» stod det på gitaren til den amerikanske folkesangeren Woody Guthrie. Birgitte vil ikke noen til livs. Men gitaren har fulgt henne gjennom hele hennes lange artistkarriere. Med den og sangen sin sprer hun livsglede og pågangsmot, og minner oss om hva det vil si å være menneske. Hun har en urokkelig tro på at det nytter. – Du vet, ofte kan en vise eller et dikt uttrykke mye klarere og enklere hva det er man har på hjertet. Tilbake på 1970-tallet ble vi visesangere ofte spurt om å stille opp for en sak. Det kunne noen ganger bli litt i overkant, men så måtte man skjerpe seg og gjøre helt klart for seg selv hva man virkelig kunne gå inn for.

– Senere ble jeg svært engasjert i de Nordiske kvinners fredsmarsjer: København – Paris 1981, Stockholm – Moskva – Minsk 1982, Oslo – New York – Washington 1983. Husker tydelig mitt sinne over NATO som ville fornye og «forbedre» atomvåpnene langs grensen mellom Vest- og Øst-Tyskland. Dette skulle jeg være med på, koste hva det koste ville! Vi skal rett og slett ikke finne oss i at våre politikere tillater seg å skalte og valte med vanlige menneskers liv og velferd. Det var det de gjorde med sine sinnssyke atomvåpenplaner. Det verste er jo at det stadig er ledere som mener det er nødvendig å ruste opp. Og de sender til og med vårt kongepar til Australia for å selge våpen og hjelpe Statoil på gli for mer oljeleting der nede!  Det er ikke til å bære.

I anledning grunnlovsjubileet reiste hun landet rundt med sin forestilling «Lune glimt fra ‘Firehundreårignatten’, et uærbødig skråblikk på dansketiden». – Etter all historielesingen de siste par år slår det meg at dagens politiske og økonomiske overklasse er mer lik gamle dagers adel enn vi skulle tro. De gjør ofte som de vil uten å spørre noen, og kjører sitt eget løp. Som nå med den globale oppvarming – et problem som vi for lengst burde vært i gang med å løse, men der våre folkevalgte har valgt å prioritere oljeindustrien og andre kortsiktige interesser. Nå er det kommet så langt at vi trenger et folkeopprør.

People’s Climate March
I september i fjor dro hun sammen med et titalls andre norske besteforeldre til New York for å delta på den store People’s Climate March.  Her ble det felles opptreden på Dagsrevyen med Birgittes nye kampsang: WE ARE THE STORM THAT WE’VE BEEN WAITING FOR, – et sitat knabbet fra en amerikansk parole, forteller hun.

Dette er ikke noen vanlig pensjonistgruppe på amerikatur, kommenterte NRK-reporter Gro Holm, det er besteforeldre ute for å endre verden. Det ble en dyp og stor opplevelse, sier Birgitte. – Vi kom fra hver sin kant av byen og la ut på vandring i rekke og rad mot samlingsstedet for avmarsj. Turen gikk rett forbi Lincoln Center og Metropolitan Operaen, og en flokk politikonstabler som ropte Hurra for norske besteforeldre!  Og ville ta bilder av våre røde vester. Vi syntes i gatebildet!

– Vi valgte å gå under hovedparolen WE CAN BUILD THE FUTURE. Men det var paroler og slagord av alle slag: MOMS FRESH AIR FORCE! DON’T MESS WITH OUR MAMA (Moder Jord altså!) SAVE THE WORLD, malt med leppestift på pannen til en stivpyntet  4-åring. Det satt en 5-åring på fars skuldre med egen selvskreven plakat:  SAVE THE POLARBEARS AND PENGUINS AND ALL THE ANIMALS ON THE NORTH- AND SAWTH POLE!!!

– Diskusjonene gikk høyt, engasjementet og bekymringen var til å ta og føle på.  Men plutselig ved et lite signal sto alle stille. 400 000 mennesker løftet armene i været i to minutter. Det var som hele byen holdt pusten. Etterpå kom det et voldsomt brøl fra alle, som ga fornemmelsen av en mektig tsunami som fikk vinduene til å klirre. Det var så betagende at tårene spratt. Selv måtte jeg gi meg etter 2/3 av ruten, beina og ryggen ville ikke være med lenger. Men ved avslutningen ble det en vakker seremoni hvor alle hengte sine bånd på et stort stativ med hver sine budskap til de som bestemmer framtidens politikk. Det aller sterkeste for meg var mangfoldet, varmen, engstelsen, absurditeten ved tingenes tilstand. Men det brygger og gjærer alle steder. Vi må holde forbindelsene åpne framover.

–Tenk om vi kunne få til noe liknende i Paris i desember, i samband med det nye klimatoppmøtet. Presset nedenfra må kjennes, og øke til det blir uimotståelig. 

CD for barn og besteforeldre
Ikke lenge etter at hun begynte å engasjere seg i Besteforeldreaksjonen, dukket ideen om et nytt plateprosjekt opp. – Det var under rådsmøtet vårt på Sørmarka 2011. Der framførte jeg et lite program med tekster og viser som jeg syns kunne passe, og etterpå var det noen som sa: Tenk om vi kunne få de visene på CD! For meg var dette veldig inspirerende, jeg som aldri hadde trodd at jeg skulle gå i platestudio igjen! Men så ble det jo til og med en dobbelt CD når vi først var i gang, – en for voksne og en for barn.

Tittelen er hentet fra Nordahl Griegs «Til ungdommen». Etter terroren 22. juli 2011 ble den et nasjonalt felleseie. Den gamle kommunist holdt til og med på å havne i salmeboka. Men for deg har denne sangen lenge vært viktig?
– Ja, med musikk av den danske komponist Otto Mortensen, har den vært folkeeie og skolepensum i Danmark i mange år. Nesten hver linje er som en parole:  «finnes her nød og sult, skyldes det svik…» Jeg sang meg hes på denne sangen på de store fredsmarsjene. Ved avslutningen i Paris sang jeg den for 5000 mennesker i et digert telt. Alle sang med selv om de ikke kunne teksten. Det var så sterkt og jeg skalv slik etterpå at jeg ikke kunne skrive navnet  mitt på en kvittering.

Det er samme budskap du finner i en annen vise jeg ofte synger, og som også er med på CD’en – «Jag vill tacka livet» av Violeta Parra fra Chile. Da jeg fylte 50 inviterte datteren min meg med på kaffeplukking i Nicaragua gjennom Palestinakomiteen. Fantastisk i nyttårshelgen å gå og plukke røde kaffebønner – som villbringebær i august hjemme! Da hørte vi barna i gata synge: «Gracias a la vida» – de hadde ingenting men takket livet likevel.

Men du er ikke bare et alvorsmenneske, er du?
– Nei langt ifra! Det er jo en dobbelt CD, – en med alle de gode gamle kjære barnesangene: Tusen plommer, Mosters mage osv. Med på CD’ene er også lune tekster om alle de små, men utrolig viktige sider ved livet: Om Lille Hansemann som sitter så stille så stille fordi han har en sommerfugl på håret og en snegle på tommelfingerneglen! Eller Lill Lindfors som drømmer om å kjøpe en kirke, en luftmadrass og en kasse vin, og så hyre en organist slik at hun kan ligge på gulvet i sin egen kirke og høre på skjønn musikk! For slik kan livet også være!

Hva jobber du med nå?
– En musikerkollega sa engang at nye ideer er som små papirbåter du sender ut på havet, noen kommer igjen, mens andre blir borte. Jeg har et par slike papirbåter ute nå. Blant annet en konferanse med tittel: MUSIKK FOR SENIORER. Det er et svar på regjeringens forslag om å kutte tilskuddene til kultur for eldre. Det gjør meg virkelig rasende. Vi holder på å dehumanisere hele vår tilværelse! Er det noen som trenger kultur av høy kvalitet, så er det eldre og pleietrengende. Men det skal jo aldri koste noe, det er ikke budsjett til sånt her i verdens rikeste land.

Dobbel-CD’en «Vi må bli gode mot menneskenes jord» kan bestilles fra Besteforeldreaksjonen her: https://test.besteforeldreaksjonen.no/?page_id=6872