Å bli fotballmester i miljø er lettere enn å vinne tippeligaen, innrømmet direktør i Odd fotballklubb Einar Håndlykken da han holdt en tale for årsmøtet til Besteforeldrenes klimaaksjon i Skien i helga. Den tidligere lederen av NU og senere Zero hadde likevel stor tro på at lagets satsing på klima og miljø er et bidrag til å få folk flest, langt utenfor de vanlige miljøorganisasjonene, til å gå i en grønnere retning. En kampanje for å få folk til å sykle til stadion og kampene i stedet for å bruke bil var blant de vellykkede tiltakene han kunne vise til. Den grønne profilen bringer også mer penger i Odd-kassa, ved at nye sponsorer kommer til.
Hedda Foss (Foto: Bjørghild des Bouvire)
Positiv ordfører
Årsmøtet samlet vel 60 deltakere, og ble åpnet ved at ordføreren i Skien, Hedda Foss fra Arbeiderpartiet (oppkalt etter en av personene til bysbarnet Henrik Ibsen), holdt en hyggelig velkomsttale og fortalte om byen og dens historie. Etter ekstremværet «Petra» og de store oversvømmelsene i Nedre Telemark denne høsten, var lokalpolitikerne blitt enda mer opptatt av gode, forebyggende klimatiltak, fortalte hun, og framholdt den informasjonen og de kravene hun hadde mottatt fra Besteforeldreaksjonen som særlig verdifulle i denne sammenheng. Klimautfordringene kan oppleves som overveldende, og som lokalpolitiker kan man føle seg liten noen ganger. Derfor er det så bra når vi får det hele ned på jorda og omsatt det til konkrete, gjennomførbare tiltak. Som ordfører ville hun gjerne ha mer av slikt og mindre av store og fine ord.
Politikerne må plages mer
Hovedforedragsholder på årsmøtet var tidligere Høyre-politiker Wenche Frogn Sellæg. I dag er hun leder av Statens seniorråd, og fortalte at hun bruker sin posisjon også der til å framheve verdien av å engasjere seg, delta i samfunnsdebatten og bruke de kunnskaper og den erfaring man har ervervet seg gjennom et langt liv til fellesskapets beste. Det er sunt og godt både for den enkelte og samfunnet, mener hun.
Foto: Bjørghild des Bouvrie
Som stortingsrepresentant var Frogn Sellæg med i 1992 da et enstemmig Storting vedtok grunnlovstillegget om miljø, paragraf 112 som gir oss og våre etterkommere rett til en bærekraftig framtid. – Jeg tror vi alle opplevde det som om vi var med på noe skjelsettende; desto større er skuffelsen over å se hvor lite vekt de nye bestemmelsene i realiteten har fått, sa hun. Det må det bli en forandring på, og vi besteforeldre har en oppgave i å plage politikere og andre myndighetspersoner og minne dem på – oftere enn de liker å høre det – hvilket enormt ansvar de har i en tid med så mørke skyer på horisonten som vår.
Jeg har stor tro på kraften i en gruppe som vår, men vi må bli mange flere enn i dag, sa Frogn Sellæg. Som gammel politiker med tre ulike ministerposter, vet jeg at kjøttvekta teller. Ikke bare det, selvfølgelig, men Besteforeldrenes klimaaksjon kan ikke og må ikke slippe ambisjonen med å bli tusener og gjerne titusener av eldre mennesker som krever mye mer av våre politikere enn det de leverer i dag!
Foto: Bjørghild des Bouvrie
Økte avgifter er nødvendig
Tidligere leder av Klimavalg 2013, Svein Tveitdal, sa seg i sitt foredrag om dagens norske klimapolitikk, helt enig med Frogn Sellæg: Omfanget av nødvendig handling er ikke forstått. Norges sterke satsing på klimakvoter og tiltak i u-land – i stedet for å redusere egne utslipp – har i all hovedsak vært en mislykka strategi. Kvotene er alt for billige og mange av tiltakene er for dårlig faglig begrunnet.
Det beste virkemidlet vi har i norsk klimapolitikk, er CO2-avgiften som offshoreindustri, transport og mange andre virksomheter har betalt siden 1990-tallet. Men den er for lav, dermed blir utslippsreduksjonene marginale og vi får ikke det taktskifte vi trenger for å ha mulighet for å gjøre vår del av jobben hvis verden skal begrense globale oppvarming til to grader – slik alle land har forpliktet seg til. Tveitdal understreket viktigheten av å holde fast på denne målsetningen, selv om alle piler nå peker mot tre og fire grader allerede i dette århundret. – Det er meget kritikkverdig av de store norske partiene, at de ikke vil ta innover seg hvor kort tid vi har på oss for å få til et reelt grønt skifte. Inntrykket er at de ønsker å kunne fortsette mer eller mindre med suksessoppskriften fra de siste 30-40 år, ved feilaktig å hevde at norsk olje og gass er en del av løsningen. Faren nå er at vi låser oss til en infrastruktur som forutsetter at verden kan tåle mye større karbonmengder enn i dag. Det vil slå tilbake på oss, også økonomisk.
Nytt styre
Ved dette årsmøtet hadde flere av de som har sittet i styret for Besteforeldreaksjonen, noen helt siden oppstarten i 2006, valgt å trekke seg, og nytt styre ble valgt. Der sitter nå: Halfdan Wiik, Stord, pensjonert bibliotekar, leder av styringsgruppa, Åke Bjørke, Arendal, universitetslektor ved UiA, Finn Bjørnar Lund, Oslo, psykolog – alle tre fra det tidligere styret. Nye er: Torill Jenssen, Tromsø, professor i sosiologi ved UiT, Ola Dimmen, Trondheim, musiker og pensjonert lærer, Thelma Kraft, Bergen, tidligere personalleder UiB, Laila Riksåsen Dahl, Nittedal, tidligere biskop i Tunsberg, Astrid Brekken, Oslo, sosiolog og journalist.
Med bakgrunn i kampanjen for vern av torvmyra Jødahlsmåsan, der det tidligere i år ble truet med aksjoner mot anleggsvirksomheten til Felleskjøpet – for å stoppe den klima- og miljøfiendtlige hagejordindustrien, vedtok årsmøtet å si nei til all sivil ulydighet. Besteforeldrenes klimaaksjon skal være en organisasjon der alle kan føle seg hjemme og finne seg til rette, uansett politisk bakgrunn og tilhørighet.
Protokoll fra årsmøtet: https://test.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2016/01/Årsmøteprotokoll-Besteforeldrenes-klimaaksjon-2015.pdf
Noen glimt fra et innholdsrikt årsmøte i Skien. Lokallagsleder Lill-Ann Junker Gundersen sammen med ordfører Hedda Foss øverst til venstre. En gruppe fra Natur og Ungdom vakte begeistring, øverst til høyre. Foto: Anna Ramsvik