Kjære politiker, nå gjelder det barnas klima

Vi har åtte barnebarn som vi er veldig glad i. Det er ikke vi, men de som vil få merke katastrofale klimakonsekvenser om dere som politikere svikter nå, skriver Per Hjalmar Svae og Tone Bell Rysst. De to besteforeldrene i Bergen, han siviløkonom, hun lærer, kommer nå med en følelsesladd, men også konstruktiv appell til politikere i alle partier. – Vi ønsker våre barnebarn et like godt og trygt liv som vi har hatt. Derfor trygler og ber vi deg om at på tirsdag etter valget, når du forhandler om makt, posisjoner og politisk samarbeid: Kjære politiker, sørg også for å få med en god klimapolitikk i samarbeidsavtalen. Det vil vi og våre barnebarn takke deg for!

Store muligheter i lokalpolitikken
Det er så utrolig mye kommuner og fylkeskommuner kan bidra med, for at verden skal unngå en farlig klimautvikling. De kan miljøsertifisere egen virksomhet, vedta lokalt klimagassbudsjett, planlegge for grønne innkjøp og fossilfri lokaltrafikk, sørge for utslippsfri oppvarming av bygg, fremme klimavennlig mat, grønne investeringer, og mye mer som vi vet virker. Det er bare fantasien som setter grenser!

Växjö kommune i svenske Småland er blitt kalt Europas grønneste, av blant annet BBC. Der ble klimagassutslippene redusert med 41 prosent per innbygger fra 1993 til 2012. Det stemmer godt med kalkyler fra KS som viser at kommunene kan bidra med en stor del av de nødvendige reduksjoner av norske klimagassutslipp.

Det gjelder å være konkret, sier de to engasjerte besteforeldrene. De vet godt at de ikke kommer langt med trygling alene. Derfor har de laget en liste med 18 praktiske og kunnskapsbaserte tiltak. – Den kan du som politiker helt enkelt klippe og lime inn i den politiske samarbeidsavtalen for de kommende fire årene. Tusen, tusen takk på vegne av dine egne og våre barnebarn for at du gjør dette!

 

Etablere systematisk klimaplanarbeid

1. Miljøsertifisering av egen virksomhet i 2016.
   Det koster lite men endrer tankegangen mye, både for medarbeidere og politikere. Selve sertifiseringen gir et miljø- og klimaløft. Og når neste års klima- og miljøhandlingsplan skal vedtas sammen med neste års budsjett, er det lettere å tenke på og ivareta klima og miljø samtidig. Miljøfyrtårnsertifisering velges av de fleste kommuner, kombinert med Grønt Flagg sertifisering av skoler og barnehager som mangler helseverngodkjenning. Større byer kan også ha nytte av ISO 14001 sertifisering av selve miljøstyringssystemet og fagetater der kvalitetssvikt er farlig, f.eks. vann og avløp. Drammen kommune og Hordaland fylkeskommune er gode eksempler på miljøsertifisering.
2. Klimaplanen skal ha status som overordnet styringsdokument fra 2016.
   En revidert klima og energiplan skal vedtas som overordnet styringsdokument som heretter er førende for all kommunal drift, planlegging, utvikling og budsjettarbeid. Det skal årlig vedtas en klima- og miljøhandlingsplan med tiltak som kan forventes å bidra til reduksjon av klimagassutslipp i tråd med togradersmålet. Oslo kommune er kanskje den som er nærmest dette. Men vi venter fortsatt på den første kommunen og fylkeskommunen som gjennomfører dette fullt ut og helt systematisk.
3. Det må hvert år settes av nødvendige midler og tidsressurser til klimatiltakene.
   Alle norske kommuner har vedtatt en energi- og klimaplan. I de fleste kommuner ligger denne i en skuff. Nøkkelen til å unngå dette er punkt 1 og 2 i denne lista sammen med et årlig budsjett for klimaplanen. Et godt eksempel på en mindre kommune som har lykkes med å ha en aktiv klimaplan pga. et årlig budsjett er Vaksdal kommune.
4. Hvert fylke skal ha et forpliktende klimagassbudsjett i CO₂-ekvivalenter fra 2016.
   SSB utarbeider årlig statistikk med fylkesfordelte klimagassutslipp. Fylket er stort og helhetlig nok til å kunne planlegge samlede klimagassreduksjoner. Det skal stilles krav om et klimabudsjett i CO₂-ekvivalenter ved alle større samferdselsprosjekt og utbyggingsprosjekt som krever byggetillatelse. Det skal påses at det totale budsjettet for årlige reduksjoner i klimagassutslipp overholdes i henhold til vedtatt klimaplan, inkludert nye prosjekter, gjennom et forpliktende samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Hvilket fylke blir det første til å gjennomføre dette?
5. Fremme nødvendige klimatiltak regionalt og nasjonalt 2016 – 2019.
   Ofte er tiltak på regionalt eller nasjonalt nivå nødvendige for å få tilstrekkelige utslippsreduksjoner lokalt. Det skal det være tiltak i den årlige handlingsplanen om å prøve å få til dette gjennom politisk og administrativt samarbeid på høyere nivå. Kommunene i Østfold sitt klimasamarbeid gjennom fylkeskommunen er et godt eksempel på dette. Klimaråd Hordaland, som består av ordførerne som leder regionrådene og andre toppolitikere i fylket, er et annet godt eksempel. Klimarådet har sendt sju brev til politikere på Stortinget og nasjonale myndigheter med henstillinger i klimapolitikken, og alt de har foreslått er i dag nasjonal klimapolitikk!

Grønt skifte i næringslivet

6. Bli med i klimapartnersamarbeid for et grønt skifte fra 2016.
   Det startet med klimapartnere Agder. Det er et avtalefestet samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, høyskoler og private virksomheter om årlige reduksjoner i klimagassutslipp og samarbeid for å skape et grønt skifte i næringslivet. Det fortsatte med klimapartnere Hordaland. Modellen fungerer. Tiden er inne for at alle fylkeskommuner etablerer klimapartner-samarbeid for å få klimagassutslippene ned og det grønne næringslivet opp å stå. For de største industriutslippskildene i fylket/regionen, er det naturlig med et eget, parallelt samarbeidsforum, slik de har organisert det i Agder. Dette kan bli Norges største klimadugnad og viktigste offentlig-private samarbeid for et grønt skifte i Norge, det vi sårt trenger nå som nedtrappingen av oljesektoren er begynt.
7. Systematisk rutine og prioritering av grønne innkjøp fra 2016.
   Gjennom en systematisk rutine for miljøansvar og vekting av miljø- og klimahensyn i innkjøp kan norske kommuner og fylkeskommuner kjøpe et grønt skifte i næringslivet ved hjelp av de over 400 mrd. det kjøpes for hvert år. Trondheim kommune er et godt eksempel på vekting av miljø i anbud og innkjøp. Hordaland fylkeskomme har innført systematisk rutine og integrering i maler og kontrakter av miljøhensyn i anbud og innkjøp.

Klimagassreduserende samferdselsstrategi

8. Innføre klimavennlig samferdselsfilosofi fra 2016.
   – Fundamentet er å unngå vekst i biltrafikken gjennom samordnet areal- og transportplanlegging og fortetting i bykjerner, tettsteder og langs kollektivakser.
   – Større veiprosjekter under planlegging som øker veikapasitet og framkommelighet for privatbiler inn til bykjernen og tettstedet legges på is. Pengene omfordeles til miljø- og klimavennlige samferdselsprosjekter.
   – De større samferdselsprosjektene vi trenger er av typen jernbane, høyhastighetstog bybane, hengebane, trolleybuss, kollektivfelt forbi bilkøer, utslippsfrie ferger og hurtigbåter og liknende som skaper høyverdig kollektivtransport og null utslipp.
   – Av større nye veiprosjekter skal bare ringveier og omlegging av hovedveier utenom byer og tettbebygde strøk gjennomføres, så man i neste omgang kan få bilfrie sentrumskjerner og tettsteder.
   – Køproblemer løses gjennom veiprising, parkeringsrestriksjoner, bedret kollektivtransport og offentlig organisert og belønnet samkjøring med mobilapp, med videre, ikke veiutbygging.
   – Dårlig kollektivtilbud i landlige områder løses ved å legge til rette for lav- og nullutslipps privatbilisme kombinert med offentlig organisert og belønnet samkjøring med mobilapp, kollektivtaxi, bestillingsbuss o.l.. Problemet i landlige områder er ikke transportkapasiteten, men at man ikke får sitte på.
9. Vedta samferdselsstrategi i 2017 for fossilfrie bykjerner og lokaltrafikk fra 2025.
   Den teknologiske utviklingen har kommet så langt at det er et realistisk med null utslipp av klimagasser og annen forurensning fra all kollektivtransport på land og sjø og lokaltrafikk i bykjerner og tettsteder fra 2025. Fossilbiler skal ikke lenger få kjøre i sentrum fra 2025. Langtransportert gods med fossile kjøretøy må lastes om før de fossilfritt bringes inn i kjernen av byen og tettstedet. Dette er «Røykeloven akt 2» – Slik som vi gradvis fikk røykerne ut av husene, skal vi gradvis få forurenserne ut av tettsteder og byer. Flere byer og tettsteder på kontinentet er våre forbilder her.
10. Årlige midler i budsjettet fra 2016 til infrastruktur for lav- og nullutslippskjøretøy.
    Alle tettsteder, nærsentra og bydeler må i samarbeid med næringsliv og private få normalladestasjoner i løpet av fireårsperioden. Alle regionale sentra skal ha hurtigladestasjon for elbiler innen 2017. Alle fylkessentra skal innen 2018 ha hydrogenfyllestasjon for hydrogenbiler. De kan bli en like stor suksess som elbiler. De har over 400 km rekkevidde, fyller tanken på 3 minutter og drivstoffet koster ikke mer i kroner og energi enn fossilbiler. I tillegg er Norge verdensledende på storskala utslippsfri produksjon av hydrogen, så samtidig fremmer vi en ny eksportnæring. Oslo, Akershus og Hordaland er eksempler på foregangskommuner på dette området.
11. Fullføre miljø- og klimavennlige samferdselsprosjekter hvert eneste år.
    Hvert år skal samferdselsprosjekter gjennomføres som fjerner de verste flaskehalsene og øker tilbud og framkommelighet for kollektivtransporten. I løpet av fireårsperioden skal det etableres et sammenhengende gang- og sykkelveinett mellom sentrum i kommunen og de viktigste omliggende boligområder, skoler og andre knutepunkt. Større byer skal også ha tverrgående gang- og sykkelveinett og kollektivtilbud. Vi venter fortsatt på den første kommunen og fylkeskommunen som får dette til.
12. Lavutslippshavn fra 2016 og nullutslippshavn fra 2025.
    I 2016 vedta nye havneavgifter med lavere satser for lavutslippsfartøy samt en opptrappingsplan for havneavgiftene for miljøuvennlige fartøy. I 2017 vedta en plan for full elektrifisering av havnen slik at alle fartøy fra 2025 vil være pliktige til å benytte landstrøm når de ligger til kai. Kristiansand er eksempel på havneavgifter som virkemiddel og Bergen havn har begynt å tilby landstrøm.

Utslippsfri oppvarming

13. Utslippsfri oppvarming av kommunale bygg i løpet av fireårsperioden.
    Oppvarming av kommunale og fylkeskommunale bygg med fossile energikilder skal fases ut i løpet av fireårsperioden. Oljefyrer skal kun evt beholdes og brukes til beredskapsformål og brukes i nødsituasjoner, ikke lenger til topplast. Planen for dette skal lages og vedtas i 2015. Oslo kommune har forbilledlig gått foran på dette området.
14. Kjøpe garantert fornybar strøm fra 2016.
    Det skal fra 2016 kjøpes opprinnelsesgarantier for strøm, noe som ifølge EU-regelverket er vilkåret for å kunne deklarere strømmen som fornybar. Kostnaden ved dette er så lav at det kan tas av det ordinære driftsbudsjettet. Norge kan ikke lenger selge sine opprinnelsesgarantier til utlandet, og samtidig regne egen strøm som fornybar. Dette er dobbeltregning og dobbeltmoral. Kommunale og fylkeskommunale partnere i Klimapartnere Agder er de gode eksemplene her.

Klimavennlig mat

15. Kjøttfri mandag fra november 2015.
    Innføring av kjøttfri mandag på alle kommunale kantiner og skoler og at det er et vegetarisk tilbud på kantinene. Vedtak om dette i november 2015 er det første signalet om en ny og alvorlig ment klimapolitikk i kommunen og fylkeskommunen.
16. 15 prosent økologisk mat fra 2016.
    Det skal i tråd med nasjonalt vedtak innføres 15 % økologisk mat i kantiner og kommunalt serverte måltider. Nødvendige midler settes av til de noe økte kostnadene ved dette. Forsvarets kantiner er det gode foregangseksemplet på dette området

Fossilfrie investeringer og forebyggende klimatilpasning

17. Fossilfrie investeringer og pengeplasseringer fra 2017.
    Kommunen og fylkeskommunen skal på tilsvarende måte som Eid kommune sørge for at pensjonsfond, oppsparte/plasserte likvide midler, aksjeposter m.v. ikke er investert i selskap som driver med utvinning, produksjon og distribusjon av fossile brensel. (maksimum 7 prosent). I stedet skal midler søkes plassert på en måte som fremmer det grønne skiftet i næringslivet. Herunder skal minimum 10 prosent fondsmidler plasseres i grønne obligasjoner. Ved dette minimerer man også risiko og trygger kommunale midler mot verditap som følge av synkende oljepris etterhvert som etterspørselen avtar og tilbudet eventuelt består.Fossilfrie investeringer
18. Føre var og kunnskapsbasert klimatilpasning.
    Kommunen skal i 2016 gjennomføre en kartlegging og rangering av de største risikoene som våtere og villere vær og uvanlig tørke kan skape i kommunen form av flom, ras, stormflo, orkanherjinger og brann. Fra 2017 skal det årlig settes av midler til å fjerne eller redusere disse risikoene.

Beste hilsen fra Per Hjalmar Svae og Tone Bell Rysst i Besteforeldrenes klimaaksjon