Utfasing av oljealderen kan ikke skje over natten, det gjorde heller ikke innfasingen, skrev Harald Smedal i et innlegg i Bergens Tidende nylig. Han er med i styret for Besteforeldreaksjonen i Bergen, og har merket seg de mange gode ord som for tida kommer fra ulike aktører om «det grønne skiftet». Men han er bekymret for at det blir bare gode ord uten at det skje noe som monner, og minner derfor om at omstillingen til oljeøkonomien tross alt gikk imponerende raskt. Vi fikk en total mobilisering, ikke bare fra næringsliv og forskning, men også fra det politiske Norge på alle nivå: Det svarte gull var fremtiden, så her måtte det satses!
Lær av 1970-tallet!
Harald Smedal er siviløkonom og har jobbet mesteparten av livet med næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. Som leder av Utviklingsselskapet for næringsliv på Vestlandet i 1970- og 80- årene var han med på utvikling av nye næringer som bl.a. olje, som veileder og nettverksbygger mellom næringslivet, forskning og myndigheter. – For å møte den nye grønne veksten, er det nettopp denne totale mobiliseringen vi må lære av i dag, sier han, med fremtidsrettede vedtak og tilrettelegging på alle plan.
– I boken «Arven fra en gullalder» har Kjartan Rødland og Truls Grung beskrevet hvordan det her på Vestlandet ble etablert et bredt spekter av uformelle og formelle nettverk mellom forskning og næringsliv, og bedriftene imellom. Med fantasi og entusiasme fant små lokale verksteder og båtbyggerier, industri og service, nye nisjer og samarbeidsmuligheter. Fiskebåtredere gikk inn i offshorebransjen, og så videre.
– Like viktig var det at våre myndigheter og finansnæringene stimulerte til, og la til rette for, en gjennomgripende omstilling.
– Takket være denne mobiliseringen kunne lille Norge i løpet av bare 40 år bli verdensledende innen petroleumsteknologi og petroleumsrettet forretningsutvikling. Og mens vi på 1970-tallet startet med blanke ark, har vi i dag både en teknologisk og forretningsmessig kompetanse som er relevant også for den grønne vekstperioden vi nå går inn i, med nye næringer og utfordringer.
Men gode ord og spredte tiltak er ikke nok. Vi må lære av erfaringene fra 1970- tallet og utover. Vi klarte det da, og vi må klare det igjen, sier Harald Smedal, som nå har valgt å bruke kreftene på innsats for Besteforeldrenes klimaaksjon. – Kanskje kan sånne folk som meg, som har jobbet med omstillinger før, gjøre litt nytte for oss også for de omstillinger som nå er nødvendige. Det som skjer per i dag er altfor smått, men vi må ta folk på ordet og bidra så godt vi kan til at forandringens vinder får overtaket. Jeg er optimist med hensyn til de tekniske og økonomiske mulighetene, hvis vi også kan få til en bred politisk mobilisering. Men da må alle, inkludert de som nå lever av oljen, forstå at vi har brennhast. Klimaalvoret er stort og vi kan ikke nå bygge en infrastruktur som binder norsk økonomi til olje og gass i nye 30 til 40 år framover.
Fin og positiv artikkel Harald Smedal.
Når du hevder at vi bør lære av 70 tallets innsats og 70 og 80 tallenes evne til omstilling og mobilisering, så bør det kanskje nevnes at mantraet dengang var, omstillingen fra tradisjonell industriaktivitet til olje og gass, fra rikdom til mer rikdom. Du fortsetter slik:
«Like viktig var det at våre myndigheter og finansnæringene stimulerte til, og la til rette for, en gjennomgripende omstilling».
Det er usedvanlig viktig at myndigheter og finansnæringer slutter seg til det grønne skiftet som i seg selv betyr at vårt næringsliv ikke skal slippe ut klimagasser. Gjør myndighetene og næringslivet det på en slik måte at vi kan ha tiltro til dem?
Nei.
Derfor må vi aktivt arbeide for å bringe inn et tredje element, vårt lovverk, inn i debatten slik at vi kan ansvarliggjøre politikere, storting, regjering, finansnæringen om at vi borgerne, kommende borgere, har Grunnlovsfestet rett til at det blir lagt tilrette for oss og kommende slekter slik at vi kan ha et håp for fremtiden.
Derfor er det viktig at BKA aktivt støtter opp om foreningen Grunnloven § 112 og at denne foreningen skal være vår forsikring mot politikernes uforstand og finansnæringens utilgivelige grådighet.