Den 30. september ble det avholdt seminar om Grunnlovens miljøparagraf på Universitetet i Oslo. Blant de 80 frammøtte i Gamle Festsal var mange kjente fjes fra Besteforeldrenes klimaaksjon. Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen (foto: Eva Dobos) ønsket velkommen. Han har gjennom en årrekke argumentert for at klimafeltet ikke bare er et politikkområde, underlagt politikkens skiftende vinder, men også et rettsområde styrt av fundamentale rettsprinsipper. Denne dagen var han også en fornøyd fødselsmedhjelper for «Foreningen Grunnloven § 112» som skal være vaktbikkje og arbeide for at paragrafens ånd og bokstav.blir etterlevd.
Retten til kunnskap
Professor Beate Sjåfjell er ved siden av Pål W. Lorentzen den som i offentligheten har markert seg sterkest som «grunnlovsaktivist». Hun presentere og lanserte på seminaret den populærvitenskapelige boka «Fra ord til handling. Om Grunnlovens miljøparagraf» – basert på fjorårets seminar. Med utgangspunkt i kravene Grunnloven stiller til «det grønne skiftet», mangler det mye før vi kan si oss fornøyd med situasjonen fra et rettslig ståsted, sa hun.
DRIVKRAFTEN. Professor dr. juris Beate Sjåfjell er drivkraften framfor noen bak seminarene om § 112. Hun har redigert den nye boka og var i sving under hele seminaret – som hun også avsluttet med en sterk appell om barn og framtiden og det gode liv. Foto: Eva Dobos, UiO
Debatt etter Beate Sjåfjells foredrag. Her er Berit Waal fra Besteforeldrene. Foto: Eva Dobos, UiO
Borgerne har rett til kunnskap om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, heter det i miljøparagrafens andre ledd. I stedet føres vi bak lyset av fine ord uten substans, mente Sjåfjell. Vi ser det samme på område etter område. Den lovfestede undersøkelsesplikten ser ikke ut til å ha blitt gjennomført ordentlig enten det gjelder utgraving av torv fra myrer, deponering av gruveslagg i fjorder eller 23. konsesjonsrunde og leting etter olje- og gassressurser nær iskanten i Arktis.
Beate Sjåfjell er ikke i tvil: I lys av det vi vet om de stadig mer krevende klimautfordringene, og mulighetene for å begrense global oppvarming til to grader over førindustrielt nivå – slik Norge har forpliktet seg til, er olje- og gassutvinning i sårbare nordområder og med ukonvensjonelle metoder, i strid med Grunnlovens bestemmelser og den rett vi og våre etterkommere har til et levelig klima og et helsebringende miljø. Stans av slik utvinning er et opplagt første skritt i den nødvendige omstillingen fra forurensende fossil energi og til fornybarsamfunnet.
Ikke bare i Norge
I flere land er det nå prosesser på gang der domstolene kan bli nødt til å ta rettslig stilling til klimapolitikken. Jusstudent Agnes Harriet Lindberg ga på seminaret en presentasjon av dommen i den nederlandske Urgenda-saken, der tingretten i Haag nylig dømte regjeringen til å iverksette tiltak for sterkere reduksjon av landets klimautslipp. Dommen er anket til en høyere rettsinstans, og det blir spennende å følge saken videre. Sakens kjerne sett fra miljøstiftelsen Urgendas side, er at når politikerne svikter sin oppgave kan rettsvesenet gi oss de rettigheter vi har til et forsvarlig miljø og klima for oss og kommende slekter.
GERILJASTRIKKING OG SANG: Rett før lunsjpausen kom Besteforeldreaksjonen med Paragriffen seilende inn i lokalet, anført av Birgitte Grimstad som sammen med med gitarist og komponist Hege Rimestad inviterte til allsang. Besteforeldre fra hele landet har i sommer strikket drageskjell for harde livet, og sammen med tekstilkunstnerne Elisabeth Medbøe og Marthe Edvardsen skapt en «§112-drage» som stadig vokser – for å vise hvor avhengige vi er av naturen og av samspillet med naturkreftene. Foto: Elisabeth Medbøe
Ny forening stiftet
Mot slutten av dagen presenterte Truls Gulowsen fra Greenpeace den nye «Foreningen Grunnloven § 112». Det vil bli et samarbeidsorgan mellom organisasjoner som var med og arrangerte seminaret, og andre som ønsker å slutte seg til formålet:
«Foreningens formål er å fremme etterlevelse av Grunnloven § 112, herunder å sikre nålevende og kommende generasjoners rett til full informasjon om miljøinngreps konsekvenser og naturmiljøets tilstand, og til å leve i en natur hvor produksjonsevne og artsmangfold er bevart. Formålet fremmes gjennom kunnskapsformidling, argumentasjon, ulike former for aksjoner og bruk av rettslige virkemidler. Foreningen skal være en vaktbikkje overfor myndighetene.»
Stiftelsesmøtet valgte Aleksander Melli fra Norsk klimanettverk til leder av styret for foreningen, der også Besteforeldrenes klimaaksjon er representert, ved Mette Newth.
Besteforeldrenes klimaaksjon var godt representert på seminaret i ærverdige Gamle Festsal 30 september. Foto: Eva Dobos, UiO
Gratulerer! Flott jobbet!
Er «kravene Grunnloven stiller til det grønne skiftet», avhengig av folkesuverenitetsprinsippet for å få gjennomslag? Altså: Må det bli mainstream før en kan få dømt den norske stat for klimaforverrende gassutslipp? Når den norske grunnlov sitt maktfordelingsprinsipp baserer seg på folkesuverenitetsprinsippet, må klima/miljø altså bli den største trenden, før en kan vinne en klimadom mot den norske stat? Mainstream betyr å følge den største trenden bare for å føle seg akseptert av samfunnet. Når en vet hvor mye som skal til for at et menneske skal endre verdigrunnlag, holdning og adferd, så må det svært mye aktivitet og press til for at de fleste skal oppføre seg slik at den globale oppvarming reduseres. Dessverre må mange føle forverringen på kroppen/lide av klimaforverringen, for i det hele tatt å komme på tanken om å endre adferd til mindre Co2-utslipp. Takk for at dere står på og lykke til for oss alle med påvirkningene så vi forhåpentligvis slipper å felle den norske stat. Eller er det bare en utopisk drøm?
Vh Oddbjørg Langset i Molde.